Det har i mer enn fem år vært offentlig kjent at George Orwell (Eric Blair) var svoren antikommunist, angiver og et villig redskap for «storebror» – den britiske staten. Svarteboka som Orwell førte over kommunister og «krypto-kommunister» (som f.eks. Charlie Chaplin) er til og med inkludert i den nyeste utgaven av hans samlede verker.
For mange er denne gamle nyheten muligens oppsiktsvekkende. På norsk venstreside har den uskjønne sannheten om trotskistenes og sosialdemokratenes kjæledegge lenge vært tabubelagt. Slik også når Klassekampen skal markere 100-årsdagen for «Demokraten Orwell» (KK 23. juni 2003). I et intervju med professor Olav Lausund lar KK professoren oppsummere Orwells forfatterskap i ett ord: «decency – anstendighet». Et dekkende engelsk uttrykk måtte vel snarere være deception – falskhet, bedrag…?
Etter at liberalere og venstresida i årtier har hyllet Orwell som en stor «demokratisk sosialist», er sannheten sikkert ubehagelig, men hvor lenge skal den underslås?
P.S. Tidsskriftet Revolusjon brakte i 1999 (nr. 16) en oversatt artikkel om George Orwells virkelige rolle. Artikkelen følger vedlagt.
