20 mai 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

Innlegg i Klassekampen den 13. mars 2003


Hvem tjener på det?  Slik lød spørsmålet ML-bevegelsen i sin tid lærte at vi alltid måtte stille. Ved mange seinere korsveier har dette vist seg å være en særs nyttig leveregel.

Hvis Klassekampen tok sin revolusjonære og sosialistiske formålsparagraf på alvor, burde «ML-debatten» vært ført på ganske andre premisser. I stedet for å opptre som et hvilket som helst borgerorgan, kunne for eksempel Klassekampen ha stilt de  relevante spørsmålene av typen:

  • Hva var grunnen til at AKP(m-l) skuslet bort de udiskutable framgangene på 70-tallet?
  • Hvorfor ble marxismens ABC om proletariatets diktatur erstatta med ideer om borgerlig pluralisme?
  • Hvorfor forsvant parola om å reise kampen blant arbeiderkvinnene til fordel for borgerlig feminisme?
  • Hvordan kunne borgerskapets ideologiske press få slikt gjennomslag at partiet på 80-tallet ble NATOs forlenga arm på venstresida?
  • Hvorfor ble marxismen-leninismen erstatta med reindyrka maoisme?
  • Hvorfor lot man denne avisa forfalle til et liberalt organ for skrotvenstre og borgerlig «motkultur»?
  • Hva skjedde med klasseinnrettinga etter at partidørene ble slått opp på vidt gap for småborgerskapet?
  • Hva var feil i skolering og kommunistisk oppfostring når så mange karrierister, fagpamper og kappesvingere tøt fram på 80- og 90-tallet?

Oppsummert: Finnes det en sammenheng? Og hvem tjente på alt dette?

Omtrent sånn kunne ei revolusjonær avis ha stilt spørsmåla, og AKP og andre ville hatt muligheter til både å forklare og forsvare seg. Men i stedet blir vi presentert for borgerlig politisk psykologi som tidligere var forbeholdt VG eller Per Egil Hegge i Aftenposten.

AKP brukes som hoggestabbe, mens den egentlige målskiva for «debatten» er marxismen-leninismen som ideologi, teori og praksis. Den framstilles som et fenomen som hører fortida til, men som ennå kan beskues av særskilt interesserte i et reservat kalt AKP. Man ser helt enkelt vekk fra at AKP for lenge sida har distansert seg fra marxismen-leninismen – symbolisert ved bortraderinga av den historiske parentesen (m-l). På denne måten kan man både stigmatisere bra folk i og rundt dagens AKP, samtidig som marxismen-leninismen får dødsattesten utstedt for Braanen vet hvilken gang.     

KK-prosessen (som hadde vært en bedre vignett på serien) har imidlertid en liten hake ved seg: Verken Klassekampens aktorat (unnskyld; redaksjon) eller AKP kan vedta at marxismen-leninismen skal forsvinne. Den er like standhaftig som klassekampen. Her siktes det ikke til avisa med samme navn.        

Jan R. Steinholt

Redaktør for Revolusjon – marxist-leninistisk tidsskrift

AKP har lagt ut en rekke innlegg i denne debatten  på sine  jubileumssider.
Gjeldskrise i det kapitalistiske Kina
Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay Et av verdens største...
Les videre
Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre