En MQ-9 Reaper fra GA. Illustrasjonsfoto: Sergey Koznov på Unsplash
Ukrainske droner skal nå produseres i Norge. At Ukraina sender angrepsdroner inn over Norden, legger ingen demper på den militære romansen med regimet i Kyiv.
Zelenskij besøkte Norge samme dag som Økokrim tar ut tiltale mot en norsk offiser for korrupsjon i forbindelse med kontrakter til Ukraina. Kontraktene for 30-40 millioner kroner er knyttet til Nansen-programmet, der Norge finansierer utstyr som deretter doneres videre til Kyiv.
Skal produsere droner i Norge
Ukrainske droner skal nå produseres i Norge. – Våre to land har gjensidig nytte av å samarbeide militært, ifølge Støre. Zelenskyj skrøt på sin side av at Ukraina «deler allerede kunnskap med landene i Midtøsten». Landa i Midtøsten er de arabiske vasallstatene til USA og Israel, som Ukraina vil assistere i terrorkrigen mot Iran.
– Etter det bilaterale møtet hadde Støre og Zelenskyj en arbeidsmiddag hvor også utenriksminister Espen Barth-Eide, forsvarsminister Tore O. Sandvik og representanter fra de norske forsvarsindustribedriftene Kongsberg Defence & Aerospace og Nammo deltok, skriver regjeringa i sin pressemelding.
Ukraina åpner ti våpeneksportsentre i Europa løpet av 2026
Norske styrker gir allerede opplæring til ukrainske soldater. Ukrainske instruktører skal også komme til Norge for å dele sine erfaringer med det norske forsvaret, sier Støre. Flere «instruktører» fra den berykta Azov-bataljonen ble nylig tatt i mot av Forsvaret og på Stortinget. Felles droneproduksjon betyr at sløret som skiller Norge fra å være aktiv krigførende part, blir stadig tynnere.
Ukrainske droner i finsk-baltisk luftrom
Dette skjer like etter at en fjerde ukrainsk drone med sprengladning har «falt ned» på finsk territorium etter flere angrep på Primorsk, Ust-Luga og andre russiske havner i Finskebukta. Ukraina beklaget i mars for å ha krenka finsk territorium, etter at finsk politi og grensevakt slo fast at dronene «åpenbart» stammer fra Ukraina. Den var av typen AN196.
Likevel behandles Zelenskij fremdeles som en gullgutt av regjeringssjefene i Norden og Baltikum. Dronene blir forklart med at de har «forvillet seg» inn over finsk, estisk og latvisk område som følge av russisk jamming. Andre forklaringer er at NATOs radarer ikke oppdaget dronene fordi de fløy så lavt, slik den litauiske forsvarsministeren Robertas Kaunas har hevdet. Russland anklager på sin side Ukraina for å sende droner med vitende og vilje inn over NATO-land for å trekke dem direkte inn i en krig mot Russland. Dess flere droner som ramler ned i Baltikum, dess mer troverdige er de russiske påstandene.
En farlig krigslek
Ukraina spiller et farlig spill for å involvere Baltikum, Finland og Norge direkte. Russland vil ikke i det uendelige forholde seg passive til trusler som kommer fra NATO-statenes luftrom. På et eller annet tidspunkt kan russerne reagere militært på det de anser for å være provokasjoner godkjent av NATO. Og da kan helvete være løs, også i Norden.
Ifølge avtalen inngått med Ukraina skal ei droneproduksjonslinje være etablert i 2026, sannsynligvis på Østlandet. Ukrainske droner produsert på norske fabrikkanlegg til bruk i krigen mot Russland, kan etter folkeretten være legitime krigsmål i det øyeblikk de forlater norsk territorium, om ikke før. Det russiske forsvarsdepartementet uttaler at land som bistår Ukraina med produksjon av droner kan bli sett på som «strategiske bakland». Det har offentliggjort ei liste over slike virksomheter i en rekke europeiske land som potensielle mål. Foreløpig står ikke Norge på denne lista.
Dronehendelsene ved Østersjøen må sees i sammenheng med ramaskrikene fra Storbritannia og Norge om at russiske ubåter etter lang tids norsk-britisk spaning er tatt «på fersken» i internasjonalt farvann, der de skal ha utforsket infrastruktur på havbunnen. Det har de sikkert gjort; operasjoner for å samle etterretningsinformasjon og potensielle krigsmål har i flere tiår vært rutinemessige operasjoner for NATOs marinestyrker så vel som for den russiske Nordflåten. Det eneste som er nytt er den usedvanlig aggressive tonen fra forsvarsminister Tore O. Sandvik og hans britiske kollega John Healey.
Sammenfallet i tid for alle disse hendelsene er påfallende. Spørsmålet en må stille seg er om Storbritannia sammen med nordiske og baltiske NATO-land prøver å framprovosere militær respons fra Russland, i den hensikt å tvinge USA til å opprettholde sitt «nærvær» i Europa og nordområdene. London og andre NATO-hovedsteder i Europa viser tegn til desperasjon etter de mange Trump-utspillene om at USA vil vrake NATO og allierte som har «svikta» i krigen mot Iran. Desperate regjeringer kan utløse irrasjonelle handlinger som gjør en farlig situasjon enda farligere.
