– USA-basene inngår i NATO-strategien

Kristine Mollø-Christensen er leder av Stopp NATO. Foto: © Revolusjon

26. september blir det markeringer over store deler av landet mot USA-baser i Norge og Norden. Vi har snakket med en av organisatorene, lederen av Stopp NATO.

– USA og Israels krig mot Iran – og Irans militære svar ved å angripe USAs baser i regionen, har fått flere til å få øynene opp for hva det vil si å gi USA råderett over deler av sitt eget land. Det sier Kristine Mollø-Christensen, leder av organisasjonen Stopp NATO som har spilt en sentral rolle i planlegging og organisering av kampen mot USA-baser, både i Norge og Norden.

– Har det vært vanskelig å forene den mangslungne fredsbevegelsen?

KMC: Fredsbevegelsen i Norge og i de andre nordiske landene består av en rekke forholdsvis små organisasjoner – med noen unntak. Det finnes absolutt viktige politiske skiller mellom organisasjonene – men alle er enige om at USA-baser og atomvåpen – det ønsker vi ikke å ha i Norden.

Felles aktivitet mot USA-basene fikk først fart gjennom et nordisk møte i Helsingborg etter demonstrasjonen «Stoppa NATO» der 16. mai. Jeg tok på meg å innkalle norske og nordiske organisasjoner til zoom-møter og sammen har vi klart både en felles uttalelse i forkant av NATO-toppmøtet i Ankara og felles aksjon mot USA-baser i Norden. Det finnes også en paraplyorganisasjon, Nordic Peace Alliance.

I Norge er det reelt slik at noen fredsorganisasjoner har sin styrke ett sted eller i en region, mens de står svakt andre steder. Ved å bruke kontaktene vi har til andre organisasjoner og samordne kreftene har vi fått til organisering flere steder. Noen steder har Stopp NATO vært initiativtaker, noen steder har Antikrigs-Initiativet vært det, andre steder har det vært Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, lokale avdelinger av Norges Fredslag samt Norge for fred. Bestemødre for fred har også støttet opp. Både i Bergen og Oslo har LO støttet demonstrasjonene.

– Basene er formelt hjemlet i en bilateral avtale mellom Norge og USA, og er formelt sett ikke NATO-baser. Enkelte mener at spørsmålet om NATO ikke er relevant i denne sammenhengen?

KMC: Ja, og det er klart at SDCA-avtalen er en bilateral avtale. Samtidig er den fundert på NATO SOFA som er det som regulerer hvordan – og om – fremmede NATO-styrker trenger å forholde seg til vertslandets lover og jurisdiksjon. USA-baser – og ikke minst utplassering og tilrettelegging for bruk av atomvåpen på disse basene – er NATOs hovedlinje for avskrekkingspolitikken. Dette slås fast i en rekke NATO-dokumenter – blant annet i den vedtatte strategien fram mot 2030.

De utallige NATO-øvelsene som vi ser i Nordområdene og Baltikum bruker alle USA-basene til å trene samordning.

«At disse basene er en del av også NATOs strategi er rimelig opplagt.
Men en trenger altså ikke være NATO-motstander for å gå mot etableringen av utenlandske baser på nordisk jord.»

At disse basene er en del av også NATOs strategi er rimelig opplagt. Det betyr ikke at de ikke først og fremst er redskap for USA-imperialismen. «Donroe»-doktrinen og Trump 2.0 har jo spesielt gått inn for bilaterale avtaler – noe som også samsvarer med NATOs ønsker. I Norge har vi nå bilaterale militære avtaler med Storbritannia, Tyskland og Frankrike.

Men en trenger altså ikke være NATO-motstander for å gå mot etableringen av utenlandske baser på nordisk jord. Det holder at en er aldri så lite opptatt av den nasjonale selvråderetten.

– Har det vært lignende uenigheter rundt NATOs rolle mellom fredsorganisasjoner i Danmark, Sverige og Finland?

KMC: Særlig i Finland og Sverige synes organisasjonene dette skillet mellom USA-baser og NATO er kunstig. I DCA-avtalene som er inngått der, er det presisert hvilke fordeler dette vil ha for NATO sin del. Sammenfall i tid med NATO-medlemskapet tydeliggjør denne koblingen for de svenske og finske fredsaktivistene.

I Danmark har det ikke vært noe skille i forhold til de organisasjonene vi har samarbeidet med.

Når det gjelder parlamentariske partier så skiller de mellom USA-baser, som flere av dem er i mot, og deres støtte til NATO-alliansen og dens opprustning. Det kan derfor være riktig taktisk i noen sammenhenger å for eksempel ikke ta med NATOs rolle i parolegrunnlaget. Det som derimot ikke er reelt er å unnlate å snakke om USA-basenes rolle også i NATO-sammenheng.

– Hva skjer i Norge på aksjonsdagen 
mot basene 26. september?

KMC: Så langt [tidlig i september – Red.] vet vi at det blir demonstrasjon i Oslo og Bergen, ved Rygge, i Stavanger i forbindelse med arrangementet «Fredsbyen Stavanger», stands/markering i Trondheim, løpeseddelutdeling i Tromsø, Tvedestrand og Narvik. Flere steder vil sikkert hekte seg på.

Intervju i tidsskriftet Revolusjon høsten 2026.