Fra revolusjonær avis til småborgerlig kulturkritisisme.
I 1969 så Klassekampen dagens lys som marxist-leninistisk arbeideravis. I 1977 ble dagsavisa lansert, etter en omfattende innsamling til eget rotasjonstrykkeri. Ikke ett øre kom fra den borgerlige staten.
Med avisnavnet gjeninnførte den unge ml-bevegelsen marxistiske begreper som sosialdemokratiet i en generasjon hadde prøvd å utslette fra folks bevissthet. Mens den unge Klassekampen tok kjempende standpunkt for arbeiderklassen, for revolusjonen og proletariatets diktatur, kan dagens redaksjon i avisa leve med navnet ettersom den i beste fall observerer sider ved den objektive kampen mellom samfunnsklassene. I dag skuer avisa i økende grad kampen ovenfra, ettersom avisa sjøl har blitt del av elfenbenstårnet. Agendaen er å påvirke sammensetninga av borgerlige regjeringskonstruksjoner med sosialt tilsnitt. «Hele venstresidas dagsavis» er ministersosialismens viktigste talerør.
Så har den da også blitt rikelig belønnet. KK er for lengst en anerkjent del av det gode medieselskapet. LO-systemet er blitt en viktig medeier i avisa som høster den største potten av borgerstatens pressestøtte. Intet mindre enn 40 millioner.
Joda, avisa er fremdeles en arena for faglig stoff og viktige debatter. Men i bunn og grunn er Klassekampen i dag et småborgerlig pustehull som minner om Dagbladet på 1970-tallet.
