Det norske demokratiet er i realiteten et demokrati for borgerskapet. Sannheten er ubarmhjertig for den som trodde noe annet.
Makthaverne i dette politiske systemet står avkledd som det de er: Profitører og veiryddere for monopolkapitalen. Erna Solberg, Anniken Huitfeldt og Ola Borten Moe er blant de mer framstående eksemplene på frivol borgerlig klassemakt. Det fins mange andre som gjemmer seg bak demokratiets fikenblad.
De borgerlige styringspartiene og deres ministre og statsadministrasjon deler ut posisjoner, konsesjoner og subsidier til storkapitalens ulike fraksjoner, også i form av vennetjenester. Til gjengjeld kan de og deres ektefeller sko seg på aksjer i våpen-, vindkraft- og gruveindustrien gjennom førstehåndskunnskap om subsidieregnet som de selv vedtar. Det er en rimelig gjenytelse for å sluse arbeidsfolk sine skattepenger over i lommene på monopolkapitalen.
Norge er et imperialistisk land, med alt det fører med seg. En personalunion mellom toppene i bank, finans, industri, regjeringskontorer og statsforvaltning bestemmer, uavhengig av hvilke styringspartier befolkningen har gitt sin stemme til. Det som skal være kontrollorganer, som forvaltningstilsyn eller domstoler, er i stor grad bemanna med like inhabile folk der tette og nære bånd til de «rette» politiske miljøene er inngangsbilletten.
Det borgerlige styringsapparatet jobber på spreng for å redde politiske liv og for å gjenvinne folkets tillit til et råtnende system
Det borgerlige styringsapparatet jobber på spreng for å redde politiske liv og for å gjenvinne folkets tillit til et råtnende system. Folket har latt seg bedra mange ganger før, men tålmodigheten begynner å ta slutt. Det vet selvsagt makthaverne. De vet at kapitalismen har overlevd seg selv og ikke lenger har noe å tilby folkets breie lag annet enn dyrtid, krise, krig og en moralsk korrumpert og stadig rikere overklasse.
For dem er det derfor om å gjøre å hamre inn i det arbeidende folket at det ikke finnes noe alternativ til dette systemet. Kapitalismen er ifølge dem en naturlov.
Det er en stor løgn. Alternativet er at arbeiderklassen og resten av det arbeidende folket røsker dette systemet opp med rota og etablerer sin egen statsmakt og sitt eget klassedemokrati.
I et sosialistisk demokrati er det full tilbakekallingsrett. Ingen som er valgt av folket kan bli sittende i posisjoner og verv hvis de sviker eller svindler dem de skal representere.
Revolusjon og sosialisme er ikke noe som hører fortida til. Sosialisme og kommunisme er arbeiderklassens og folkets eneste framtidshåp i en verden prisgitt en imperialisme i desperat dødskamp.
Kommunistisk plattform, september 2023.