I et høringsnotat går Justis- og beredskapsdepartementet inn for å gi en ny lovhjemmel for innføring av portforbud på kort varsel. Sist portforbud ble tatt i bruk i Norge, var under den nazistiske okkupasjonen. Reichskommissar Terboven var den som sto for det.
Påskuddet til regjeringa er smittesituasjonen og spredninga av Covid-19 i befolkningen. Men som Advokatforeningen påpeker i sitt høringssvar, «har vi allerede i dag en rekke hjemler i smittevernloven for det som i realiteten er former for portforbud på målrettet individnivå, og som allerede er tatt i bruk under pandemien».
Nordmenn har i det store og hele vært særs lydhøre overfor helsemyndighetene under pandemien, til tross for motstridende råd og inkonsekvens i tiltaka. Samtidig med at folk har fått beskjed om å holde seg hjemme, har regjeringa latt seg diktere av NHO og åpna grensene på vidt gap for importsmitte. Statsråder har flere ganger blitt tatt på fersken når de sjøl har handlet stikk i strid med pålegg og anbefalinger.
Derfor må det ligge andre motiver bak planer for unntakstilstand og portforbud enn at folk ikke tar hensyn eller følger smittevernråd. For det gjør de.
Styresmaktene vil kriminalisere hele folket ved hjelp av portforbud «om nødvendig».
Det ligger i kortene at myndighetene vil forberede seg på sosial protest når det etterhvert blir åpenbart for alle at «normalen» ikke kommer tilbake. Snart skal pandemiregninga for krisetiltak for kapitalen presenteres for arbeidsfolk, samtidig som det går opp for et par hundre tusen arbeidsløse og permitterte at de fleste jobbene ikke kommer tilbake. Da er det duket for sosial uro, og kapitalens stat forbereder seg organisatorisk og ideologisk. Tanken om portforbud skal gis tid til å modne seg hos innbyggerne, i håp om at tiltaket virker mer plausibelt når det settes i verk.
De første signalene om et mulig portforbud kom ved pandemiutbruddet og kriseloven våren 2020, da statsminister Erna Solberg måtte forsikre om at hun ikke planla statskupp. Myndighetene håper antakelig at de fleste har glemt at de foreslo ei krisefullmaktslov alt i 2019, lenge før noen hadde hørt om Covid-19.
Ved offentlige høringer er det typiske at store organisasjoner avgir høringssvar, mens det ellers for det meste er taust. I denne saken er det annerledes. Et svært stort antall enkeltpersoner har protestert ved å gi egne høringsinnspill.
Regjeringa medgir sjøl at et portforbud «er både prinsipielt og praktisk sett et svært inngripende tiltak. Et portforbud innebærer at det grunnlovfestede utgangspunktet om bevegelsesfrihet snus – man kan bare bevege seg i det offentlige rom når det er særskilt angitt at dette er tillatt».
Motstanden var imidlertid så stor at regjeringa så seg nødt til å droppe ideen om alminnelig portforbud i denne omgang. Men den gjorde det klart at forslaget vil hentes fram igjen «om det skulle være nødvendig». Med andre ord forbeholder regjeringa seg retten til å kriminalisere en hel befolkning og undergrave grunnleggende demokratiske rettigheter ved neste korsvei. Det er fare på ferde når klassestaten muterer.
Redaksjonen avsluttet 9. mars 2021.
Lederartikkel i Revolusjon nr. 58, våren 2021.