«Verden går mot krig. Den vil garantert komme regionalt, i verste fall internasjonalt. USA har bestemt seg for å gi sin Plan Colombia internasjonale proporsjoner. Den voldsomme sabelraslinga fra USA og klakkørene i NATO har stengt retretten. USA har med vilje satt seg i en posisjon der de må slå til hardt og grusomt mot "terrorister" og "terroriststater", og Norge vil i større eller mindre grad bli delaktig. Bare en aktiv antikrigsbevegelse, som allerede er godt i startgropa, kan gjøre den norske delaktigheten minimal.»
Like før bladet gikk i trykken var blodbadet i gang, i en krig USA påstår ikke er rettet mot det afghanske folket(!), og som den hjernedøde norske politiske eliten for sikkerhets skyld nekter å kalle for en krig i det hele tatt, som de gjorde da de uten en millimeter forbehold forsvarte og etter evne deltok i uranbomberegnet over Jugoslavia i 1999.
Konsekvensene kan bli langt mer omfattende enn tusener av drepte sivile som blir utpekt som terrorister. Afghanistan kan bli gjenstand for regelrett okkupasjon. Terrorangrepet i New York var det Bush trengte for å overvinne Vietnam-syndromet, og han har allerede forberedt folket på at det vil bli satt inn bakkestyrker.
Når det skjer, har vi tillit til at det afghanske folket vil jage ut de imperialistiske overfallsmennene, slik de har gjort med alle okkupanter, enten det var britiske kolonialister eller sovjetiske sosialimperialister. Dette standpunktet har ingenting å gjøre med forsvar av det djupt reaksjonære Taliban-regimet, som for øvrig er installert av USA og Pakistan, med støtte fra Saudi-Arabia. Men i den grad det i dagens situasjon forsvarer det afghanske folkets nasjonale uavhengighet, fører det en rettferdig krig. De som i siste instans vil gjøre opp med både imperialistene og Taliban, er det afghanske folket sjøl.
USA har advart alle verdens land om at «de som ikke er med oss, er mot oss». Vi vil snart få se krigshandlinger også mot andre stater enn Afghanistan. Den tilsynelatende enhetlige anti-terrorkoalisjonen av imperialistiske stater vil slå sprekker jo lenger USA går i sin globale krigsaktivitet. Velviljen og den uttalte «forståelsen» for USAs hevnbehov vil avta jo mer USA tråkker sine rivaliserende alliansepartnere på tærne, og jo flere folk og stater som blir stemplet som «terrorister» av den sjølbestalta overdommer Bush.
Sjøl om det i øyeblikket passer president Putin godt at Vesten har gitt Russland frie tøyler til å fortsette og trappe opp sin terror imot «terroristene» i Tsjetjenia, er det grenser for hvor lenge Russland vil finne seg i amerikansk styrkeoppbygging i Sentral-Asia, på tidligere sovjetisk territorium i Uzbekistan eller Tadsjikistan. Og det er grenser for hvor lenge Tyskland og Frankrike vil akseptere at NATO-lojaliteten tvinger dem til å kjøre prosjektet for forsert oppbygging av Europahæren inn på et sidespor.
Antikrigsbevegelsen ble ikke tatt på senga. Store protestdemonstrasjoner har vært avholdt over hele verden, også i USA. Antikrigsnettverket har potensiale til å bli en sterk og mektig kraft. Alle demokratiske og progressive krefter skal sørge for at Norge tvinges ut av denne skitne krigen og at imperialistenes krigsbarbari bringes til opphør.
Leder i Revolusjon nr. 22 – høsten 2001