Mange stygge tegn tyder på at Danmark fungerer som en «frontlinjestat» for en samkjørt offensiv fra det europeiske storborgerskapet for å innføre politistatsmetoder.
Illustrasjon: © Camilla Bodersen
Nesten 2000 ble ofre for frihetsberøvelse under klimatoppmøtet COP15 i København. Og da er ikke kortere pågripelser, visiteringer og sjikane telt med. Det danske politiet gjorde bruk av både massearrestasjoner og målretta anholdelser av ledende klimaaktivister, likegyldig om de var danske eller utenlandske. Bare en promille av de arresterte er siktet eller tiltalt for noe som helst.
Hjemmelen for fritt kølleslag fant politiet i den såkalte uropakken, eller «lømmelpakken», som det danske Folketinget vedtok i november under påskudd av å skulle avverge vold og uroligheter under klimatoppmøtet i København før jul. Loven gir politiet vide fullmakter til å holde folk i et halvt døgn på ren og skjær mistanke om at de kan tenkes å ville gjøre noe lovstridig. Den muligheten gjorde politiet bruk av til fulle. Etter klimatoppmøtet har dansk politi fått internasjonalt ry for sin brutalitet og vilkårlighet. Det skjedde riktig nok grov voldsbruk under klimatoppmøtet, men det var det politiet sjøl som sto for.
Og loven var slett ingen midlertidig fullmakt, den består og vil bli brukt aktivt i fortsettelsen. – Det er en ren politistatslov, sa Troels Riis Larsen, talsmann for Arbejderpartiet Kommunisterne (APK) da loven skulle vedtas i forkant av toppmøtet. – Den har simpelthen til formål å kriminalisere all slags aktivisme, alle former for passiv motstand og all sivil ulydighet – og la det være opp til politiet å fastsette og tolke spillereglene. Det danske politiets opptreden mot titusener av fredelige demonstranter i København ga ham mer enn rett. Over 1900 mennesker ble arrestert ifølge politiets egne tall, blant dem mange titalls norske aktivister. Fredelige demonstranter ble bakbundet og tvunget til å sitte i timesvis på iskald asfalt i Københavns gater, før de ble kastet inn på like kalde glattceller.
Angrepet på demonstrasjonsfriheten må ses i sammenheng med rettsakene mot Fighters & Lovers og Foreningen Oprør, som har utfordret den danske terrorlovgivningen ved å samle inn støtte til FARC i Colombia og PFLP i Palestina, blant annet gjennom salg av T-skjorter. F&L ble først frikjent i byretten, deretter dømt i Landsretten og Høyesterett. Fengsels-dommene ble gjort betinget fordi «rekkevidden» av straffelovens bestemmelse om økonomisk støtte til terrororganisasjoner (Paragraf 114 b) «gir anledning til tvil».
Mange stygge tegn tyder på at Danmark fungerer som en «frontlinjestat» for en samkjørt offensiv fra det europeiske storborgerskapet for å innføre politistatsmetoder i stadig flere land. Med terrorlover og lømmelpakker skal stadig flere samfunnslag; arbeidere, ungdom, miljøaktivister, skremmes til å holde seg unna politiske spørsmål, enten en snakker om de store globale spørsmålene eller lokale aksjoner for barnehager eller mot trafikkstøy. «Something is rotten in the state of Denmark», som Marcellus sier i Shakespeares Hamlet.
Heldigvis har det vokst fram en sterk bevegelse i Danmark til støtte for klimafangene og mot lømmelpakken i kjølvannet av politibrutaliteten. Det er en kamp som kan bli viktig for flere enn danskene. Norge har så langt ikke innført EUs terrorlover og norsk politi bruker fortsatt hodet og ikke bare køller. Men det kan endre seg raskt.
Justisminister Knut Storberget viser FNs høykommissær fingeren og kopierer den danske flyktningepolitikken med sin utkastelsespolitikk. Når nedskjæringsofensiven tar til, kan den lilla regjeringa fristes til å ta nok «en dansk en». Pass på!
Leder, Revolusjon nr. 38. Redaksjonen avsluttet 28. januar 2010