Valgresultatet med de fleste stemmer opptalt. Grafikk fra NRK.
Det er oppbrudd i emning. Men det er fortsatt et langt stykke fra opprørsbevissthet til klassebevissthet.
Fasiten etter protestvalget er at systempartiene ligger nede for telling. Et folkeopprør er i emning, men foreløpig spriker det i mange retninger.
Valgresultatet er ikke bare et knusende nederlag for det svarte firkløveret i regjering, men også for Det kongelige norske Arbeiderparti. Nord-Norge, og særlig Finnmark, var en av de siste Ap-bastionene. Der ligger nå Ap som rek-ved i fjæresteinene. Også 25 prosent på landsbasis er et historisk dårlig resultat.
Arbeiderpartiet er på vei ned i samme sluket som de fleste høyresosialdemokratiske partiene i Europa. Prosessen hadde gått enda fortere hadde det ikke vært for at SV og Rødt omfavner Ap som del av en fiktiv «venstreside».
Fremskrittspartiet er avkledt og halvert fra få år tilbake. Høyre gjør sitt dårligste valg på flere tiår. Attpåklattene Venstre og Kristelig Folkeparti ligger på eller under sperregrensa. Det er duket for nye tvekamper i ormebolet som kaller seg regjering.
Vinnerne er alle partier som på en eller annen måte har utfordra de store systempartiene, nær sagt uansett hvordan. Folk har stemt mot sentralisering og statlig tvang; mot vindmøller og usosiale avgifter som bompenger; mot velferdsprofitører og kremmere. De har stemt for å bli hørt, for å bli tatt på alvor, for kollektivtrafikk og miljø.
Alt dette har gitt uttelling for særlig Senterpartiet og Miljøpartiet de Grønne (MDG), men også for Folkeaksjonen mot bompenger (FNB), SV og Rødt. Det tradisjonelle systempartiet Senterpartiet har profilert seg som protestparti.
Folkeopprøret har ingen entydig progressiv karakter og gir seg høyst ulike lokale utslag. Mens MDG fosser fram i Oslo (rundt 15 %), er FNB like store i Bergen. Resultatet avslører også klassedelte byer. Det er i sentrumsbydelene, der kollektivtilbudet er godt, boligprisene høyest og kort vei mellom kaffebarene, at MDG gjør reint bord. Som i Bergen sentrum eller de hippe bydelene Grünerløkka og St. Hanshaugen i Oslo. I Groruddalen i Oslo og Åsane i Bergen er det derimot FNB som parkerer MDG. Det er i mangt arbeiderklasse mot urbane mellomlag. Når den høyt gasjerte miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg i Oslo skriker at hun og MDG «elsker bompenger», er det som å spytte på en fattig fembarnsfamilie på Furuset.
MDG fikk god hjelp av velregisserte kampanjer og klimastreik rett oppunder valget, mens FNB oppnådde mye bompengefokus i sommer – i den grad at det ble regjeringskrise.
Noen vil framstille valgresultatet som en entydig «rødgrønn» seier. Det er diskutabelt, forsiktig sagt. Enkelte oppfatter nok MDG som «venstre», uten at det bunner i realiteter. Det er like feil å stemple FNB som entydig «høyre». Partiet har etter alt å dømme spist like mange velgere fra Ap som fra Frp, og skal uansett ha stor takk for å ha bidratt til å legge Frp i ruiner.
Det som er kjerna, er at det er oppbrudd i emning. Gamle partibånd rives over, vanemessig partilojalitet står for fall. Folk er i en reorienteringsfase, det politiske klimaet er mer labilt. Samtidig skjer det en polarisering mellom by og land, mellom gamle og unge, som kan bety en ny avsporing av klassekampen.
Nesten alle som har stemt på «opprørerne» i kommunevalget, enten de heter MDG, FNB, Senterpartiet eller Rødt, kommer til å bli skuffa når hestehandlene starter og hverdagen slår tilbake. Prinsipper vil bli solgt billigere enn sandaler på høstsalg. Men det har skjedd en endring, en endring som betyr at behovet for å bygge et revolusjonært alternativ er enda mer påtrengende enn det var fra før. Opprørsbevissthet er én ting, klassebevissthet er noe annet.
Med et lokalt unntak for Demokratene i Kristiansand, har de brune og brunstripa kreftene ikke klart å slå mynt på det politiske oppbruddet og folkeprotesten som dette valget er uttrykk for. Det er et godt tegn og et viktig skille mellom Norge og europeiske land vi pleier å sammenlikne oss med.
Lederartikkel i Revolusjon nr. 55. Redaksjonen avsluttet 12. september 2019.
- Les mer om valget: Viser finger'n til det etablerte (nrk.no)