Teori og historie

Detaljer

Kategori: Klassiske godbiter

Opprettet 01. januar 2009

Samtidig bør arbeiderklassen ikke være for oppslukt med disse stadige dagligdagse kampene som følger av det kapitalistiske lønnsslaveriet. Arbeiderne må ikke glemme at de slåss mot virkninger, men ikke mot årsakene til disse virkningene; at de bremser for den nedadgående bevegelsen, men uten å endre retninga dens, at de tar medisiner uten å kurere sjukdommen. Derfor bør de ikke bare være opptatt med å føre disse geriljakampene som uunngåelig følger av kapitalens uavlatelige overgrep eller endringer i markedet. De må forstå at det nåværende systemet, trass i all elendigheten det påfører dem, bærer i seg de materielle forutsetninger og de samfunnsformer som er nødvendige for en økonomisk omskaping av samfunnet. Istedenfor den konservative parolen: «En rimelig lønn for et rimelig dagsverk!» burde de skrive den revolusjonære parolen: «Avskaffelse av lønnssystemet!» på sin fane.

Etter denne svært lange og, frykter jeg, trettende utgreiing som jeg måtte gi for i noen grad å yte diskusjonsemnet rettferdighet, vil jeg slutte med å foreslå at det gjøres følgende vedtak:

1. En alminnelig forhøyelse av lønnsraten ville føre til en alminnelig senking av profittraten, men i det store og hele ikke innvirke på vareprisene.

2. Den kapitalistiske produksjonens allmenne tendens er ikke å heve, men å senke det gjennomsnittlige lønnsnivået.

3. Fagforeningene gjør godt arbeid som motstandssentra mot kapitalens overgrep. De svikter delvis når de bruker sin makt på en uklok måte. De svikter helt når de innskrenker seg til å føre geriljakrig mot virkningene av det bestående system istedenfor samtidig å prøve å forandre det, istedenfor å bruke sine organiserte krefter som en løftestang for den endelige frigjøring av arbeiderklassen, dvs. den endelige avskaffelse av lønnssystemet.

Lønn, pris og profitt

XIV Kampen mellom kapital og arbeid og dens resultater
Tale til Den første internasjonale arbeiderasossiasjonen, juni 1865(utdrag)