Molotov var den de fleste antok ville overta etter Stalins død i 1953. Slik gikk det ikke.
Felix Tsjujev møtte Vjatsjeslav Mikhailovitsj Molotov regelmessig de 17 siste åra av Molotovs liv, fra 1969 til 1986. De hadde i alt rundt 140 langvarige samtaler, som ble nøye nedtegnet og som danner grunnlaget for boka vi bringer noen korte utdrag fra. Historikeren Shota Kvantaljani deltok i mange av samtalene i perioden 1970-77.
Molotovs livsløp var uløselig vevd sammen med Oktoberrevolusjonen og Sovjetunionens historie. Han samarbeidet med Lenin, var medlem av den militære revolusjonskomiteen som forberedte Oktoberoppstanden i Petrograd og var viseformann i statens forsvarskomité under den store fedrelandskrigen (Annen verdenskrig). Han innehadde høye verv i partiet og staten, var utenriksminister i mange år, og traff de aller fleste framstående skikkelsene i det tjuende århundret.
Molotov blir gjerne ansett som den som sto Stalin aller nærmest. Sjøl om han falt i en viss unåde hos Stalin først på femtitallet, forsvarte han Stalins linje helt til sin død. Samtidig var han blant de få som våget å motsi Stalin og kritisere enkelte av hans synspunkter når han fant det påkrevd.
Molotov ble kastet ut av partiet av Krustsjov, som han opponerte mot sammen med blant andre Malenkov og Kaganovitsj, i den såkalte «antipartigruppa». Han godtok aldri revisjonistenes teser om «fredelig sameksistens» og nektet å ta sjølkritikk for sin innsats i partiledelsen og sitt forsvar av Stalin.
Molotov kjempet imot revisjonistene og holdt fast ved mange marxist-leninistiske prinsipper. Men han var nok preget av et halvt liv i ledelsen av parti og stat og en mekanisk tro på at Sovjetsystemet var sjølkorrigerende. Enten forsto han ikke den moderne revisjonismens vesen, eller han ville helt enkelt ikke innse sannheten. Paradoksalt nok søkte han trassig år etter år om å få gjenopptatt partimedlemskapet. Molotov led av en overbevisning om at Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP) på et eller annet tidspunkt ville korrigere kursen og overvinne revisjonismen.
Vjatsjeslav Molotov døde 96 år gammel, den 8. november 1986. Det går tydelig fram av samtalene med Tsjujev at hukommelsen og den tankemessige klarheten til den aldrende Molotov var utmerket. Mange av hans utsagn og svar på historiske spørsmål er viktige korrektiver når det gjelder å forstå bolsjevikenes linje og Sovjetunionens historie – og også for å ane noen av årsakene til revisjonismens fredelige kontrarevolusjon etter Stalins død i 1953.
Dessverre er ikke samtalene med Molotov utgitt på norsk, og vi har bare mulighet til å gjengi noen korte utsnitt, oversatt av oss. De tre utdragene nedenfor er gjengitt i Revolusjon nr 28, 29 og 31.