torsdag, 12 12 2019

I november 2010 vedtok bystyret i Oslo å reise et minnesmerke for «Pelle-gruppa» på Aker Brygge. Gledelig nok skjedde det enstemmig.

Samtidig forbereder ei «privat» gruppe å avduke en statue av Max Manus på Aker Brygge den 8. mai. Det er en tilsnikelse, og historisk feil.

Det mener også Selskabet for Oslo Byes Vel og en rekke historikere og krigsveteraner, nå også Gunnar Sønsteby, som opererte i samme gruppe som Manus.

Aker-sabotasjen 1944

Skipet MS Baghdad, bildet er trolig fra Akers Mek i 1936.
Skipet MS Baghdad, trolig fra Akers Mek i 1936. Dette skipet ble ikke sabotert, men torpedert i 1942 av en tysk u-båt nær Martinique. Foto fra tysk riksarkiv, Norgeslexi.

Den 23. november 1944 ble seks skip og en flytekran ødelagt og senket på Oslo havn. Dette var den største skipssabotasjen som ble gjennomført i Norge under krigen. Sabotasjen var et viktig bidrag i å hindre tyskerne fra å forsterke sine tropper på kontinentet i sluttoppgjøret.

Arbeidsfolk og fagorganiserte ved Aker og Nyland mek. verksteder gjennomførte aksjonen. De tilhørte «Pelle-gruppa» som var ledet av kommunisten og bilmekanikeren Ragnar Sollie («Pelle»). Ingen av disse modige og patriotiske arbeiderne har til nå blitt hedret med noe minnesmerke, og nevnes knapt i den offisielle krigshistoria.

Max Manus sprengte Donau

Etter filmen om Max Manus i 2009 tror mange, ikke minst yngre folk, at det var motstandsmannen Max Manus sto bak den store sabotasjeaksjonen. Det som er sant er at Max Manus sto for en annen sabotasjeaksjon på Oslo havn, der troppetransportskipet Donau ble sprengt. Det skjedde ikke utenfor dagens Aker Brygge, men på Vippetangen nedenfor Akershus festning et par måneder seinere, i januar 1945.

Derfor er det en tilsnikelse og historieforfalskning hvis Max Manus skal hedres nettopp på det stedet hvor Pelle-gruppa gjennomførte sabotasjeaksjonen sin. Max Manus bør få sitt minnemerke ved Vippetangen.

Likevel jobber private krefter for at det skal avdukes en statue av Max Manus på Aker Brygge den 8. mai 2011.
– Det vil være historisk feil, og vil bidra til å usynliggjøre våre medlemmers motstandsinnsats. Statuen av Max Manus bør stå på stedet for hans store suksess, på Vippetangen der «Donau» lå, skrev Roy Pedersen fra LO i Oslo i Dagsavisen den 26. februar.

Sønsteby

Nå slutter også 93 år gamle Gunnar Sønsteby seg til kritikken mot den planlagte plasseringa av kunstneren Per Ung sin Max Manus-byste. Manus og Sønsteby var begge medlemmer av den borgerlige motstandsgruppa «Oslogjengen».

– Det var Pelle-gruppa og Aker-arbeiderne som utførte de store sabotasjeaksjonene ved Aker Mek. og Nyland Verksted, og dette må nå hedres slik Oslo bystyre har vedtatt. Det er veldig viktig å få en god framdrift av dette. En statue av Max Manus bør plasseres der hans aksjoner ble utført, ved kaia på østsiden av Akershus festning, sier Sønsteby til avisa Klassekampen.

Ikke mer fortielse

Gjennom seksti år har sabotasjevirksomheten og motstandskampen til gruppene utenfor Hjemmefrontens og London-regjeringens kontroll, grupper som var ledet og organisert av kommunister, systematisk blitt fortidd.

Osvald-gruppa var den mest kjente av disse motstandsgruppene. Det endret seg dramatisk våren 2010 da NRKs Brennpunkt lagde en omfattende dokumentar, blant annet med intervjuer med flere gjenlevende medlemmer, som fikk stor omtale og oppmerksomhet.

Fra 1941 gjennomførte Osvald-gruppa mer enn hundre sabotasjeaksjoner mot de tyske okkupantene. I tre år sto de og andre kommunistiske sabotasjegrupper i praksis aleine for den organiserte og væpna motstanden mot de tyske okkupantene. Hjemmefronten og London-regjeringa  oppfordret i denne perioden til passiv motstand og endog fordømte sabotasjevirksomheten.

Både Ragnar Sollie og Asbjørn Sunde (Osvald) var kommunister. Sunde var også knytta til den strengt hemmelige Wollweber-organisasjonen (oppkalt etter den tyske kommunisten Ernst Wollweber) som helt fra 1937 utførte antifascistisk sabotasjevirksomhet i Nord-Europa.