Delingsøkonomi i ordets rette mening kan ikke bety annet enn sosialisme.
Førerløse biler kan bli et vanlig syn. Her er Google sin. Foto fra Wikipedia.Oktoberrevolusjonen skjedde i en epoke der produktivkreftene utviklet seg svært raskt og skapte store indre motsigelser i samfunnet. Hundre år senere har vi igjen en epoke med en stor teknologisk omveltning. Vil teknologispranget igjen legge grunnlag for samfunnsomveltninger?
I Stavanger kjører førerløse busser. Mikroprosessorenes hastighet øker stadig raskere og de autonome kjøretøyene har akkurat gått forbi den menneskelige hjernen når det gjelder evnen til å føre en bil på tryggest mulig måte. Stadig flere maskiner og hjelpemidler blir koblet til internett og melder selv fra når de trenger service. Reservedeler kan lages lokalt med 3D-printere. Droner har begynt å levere pakker og kunstig intelligens utnyttes til alt fra telefonsalg til behandling av lånesøknader. Blir det noen jobber igjen? Vil det oppstå motsigelser som har sprengkraft i forhold til hele samfunnet?
Produktiviteten som ikke kom
I Dagens Næringsliv stod det 1. august 2017 en artikkel kalt «Sand i maskineriet». Der trekkes det fram et problem som har plaget økonomene i et drøyt tiår: Vi kan se IT-revolusjonen over alt rundt oss, men produktiviteten øker ikke! Fenomenet omtales gjerne som Solow-paradokset. Mange hypoteser er lansert. Noen vanlige er:
- Det tar tid før IT-revolusjonen manifesterer seg
- Økende arbeidsløshet fører til billig arbeidskraft som svekker motivasjonen for investering i ny teknologi
- Administrative funksjoner er effektivisert, men administrativ stab reduseres ikke vesentlig
- IT-revolusjonen er ikke knyttet til produksjonen
- Sitter for mange og surrer med fancy programmer som bare ser bra ut men ikke berører produksjonen?
- Produktiviteten kan ikke øke før det skjer samfunnsmessige endringer
Et av problemene de borgerlige økonomene har er at de ikke anerkjenner Marx’ verditeori, men holder fast på at verdi er noe som utelukkende dannes i et marked på bakgrunn av tilbud og etterspørsel. Men det unike med menneskelig arbeid er at arbeidskrafta skaper mer verdi enn arbeidskrafta sjøl er verdt (dvs. hva det koster å vedlikeholde arbeidskrafta).
Hele grunnlaget for kapitalismen hviler på at det skapes en merverdi av arbeidet arbeiderklassen utfører som borgerskapet kan forsyne seg av, uten at arbeiderne får betalt for dette merarbeidet. Pengene de opparbeider seg er et uttrykk for hvor mye arbeid de kan få andre til å gjøre for seg, enten det er varer eller tjenester de trenger.
Når en bedrift innfører ny teknologi som gjør at det samfunnsmessig nødvendige arbeidet som skal til for å produsere en bestemt vare reduseres, oppstår tilsynelatende en merverdi på grunn av teknologien. Imidlertid er det lagt ned et arbeid i forskning og utvikling for å skape denne teknologien og etter hvert som konkurrentene skaffer seg samme teknologi er bedriften som alltid avhengig av at arbeidskrafta skaper merverdien. Her ligger svaret på gåten.
Den private kapitalen strømmer stadig dit det er mulig å få profitt og da må det skapes merverdi. Borgerlige økonomer hevder det er etterspørselen fra forbrukerne som bestemmer hva kapitalistene tilbyr markedet. I virkeligheten er det tvert imot slik at kapitalistene bare er interessert i å levere de varene og tjenestene de får mest merverdi ut av. Vaskemaskiner som varer i 50 år eller lyspærer som varer i fem år gir ingen fortjeneste og derfor produseres de ikke. En fabrikk som går helt av seg selv med roboter drevet av fornybar energi og nesten uten behov for arbeidere gir liten merverdi. I stedet flytter kapitalen til mer arbeidsintensive områder. Resultatet er en eksplosjon i blant annet tjenesteytende næringer.
Vilkårene for sosialismen
Mange hadde forventet at IT-revolusjonen skulle resultere i en så enorm arbeidsløshet at det ville utløse opprør. Det skjer også stadig innføring av teknologi som fortrenger arbeidsplasser, men på langt nær så mye som mange hadde trodd. Dermed er heller ikke sprengkraften i teknologiutviklingen så stor som en kunne vente. Kan vi så konkludere med at teknologiutviklingen er likegyldig for oss som ønsker sosialisme? Tvert om.
Teknologien bidrar til fremmedgjøring og gjør borgerskapet mindre tydelig. Arbeidskollektivet svekkes også på teknologiarbeidsplassene sammenlignet med tradisjonelle industriarbeidsplasser. Nye forretningsmodeller og begreper som delingsøkonomi bidrar også til å tildekke utbyttingen og det dannes en egen svart økonomi under et ferniss av solidaritet. Denne nye økonomien har også en egen valuta, Bitcoin, helt utenfor samfunnskontroll og beskatning. Oppe i dette foregår også store folkevandringer og en betydelig arbeidsinnvandring som svekker klassekampen. Den motstanden dette skaper i arbeiderklassen er det til nå de høyreekstreme som har greid å vinne sympatisører på.
Produktivkreftenes utvikling i form av teknologiske nyvinninger gjør produksjonen mer samfunnsmessig, men teknologien i seg sjøl gir ingen sosialistisk revolusjon. Revolusjonen er en politisk bevisst handling som opphever motsigelsen mellom produksjonens stadig mer samfunnsmessige karakter og den private eiendoms- og råderetten over produksjonsmidlene.
Teknologien gjør det mulig å frigjøre menneskene fra det manuelle arbeidet, redusere lengden på arbeidsdagen og gi alle en mulighet til å delta aktivt i samfunnsstyringen. Bare det å utføre en folkeavstemning er i løpet av det siste tiåret blitt snudd fra å være svært komplisert til nokså enkelt. Stadig flere deltar også i debatter på ulike nettsteder og alle kan enkelt skaffe seg mye informasjon, også om svært kompliserte saker.
Bryt kapitalens stengsler
Sosialismens økonomiske grunnlov er å tilfredsstille folkehusholdningens stadig voksende materielle og kulturelle behov på grunnlag av utnyttelse av den mest moderne teknologien. Det er en ekte delingsøkonomi der produksjonsmidlene ikke tilhører småkapitalister slik som i den kapitalistiske delingsøkonomien. Med fjerningen av profittmotivet forsvinner også hindrene for en sirkulær økonomi der alle materielle ressurser brukes videre til de kan sirkuleres tilbake til naturen.
Det er mange som søker etter en fungerende sirkulær delingsøkonomi i dag. Den sosialistiske planøkonomien viste seg allerede i 1917 som langt mer effektiv enn den profittstyrte økonomien og omdannet hurtig Sovjetunionen til et industriland. Under dagens kapitalisme er det et enda større potensial for produktivitetsøkning som venter på å bli utløst av sosialismen.
Delingsøkonomi i egentlig forstand kan ikke være annet enn sosialismen og kommunismen.
Artikkel fra Revolusjon nr. 51, høsten 2017.