Selv i det Nato-sensurerte Norge kommer sannheten for en dag. Det tar bare lengre tid enn i andre land vi ynder å sammenlikne oss med, som Danmark eller USA, hvor mediene og folket i det minste får vite litt om hva landets krigstokter faktisk fører med seg av lidelser og ødeleggelser.

Fra demonstrasjon i Bergen 26. mars 2011.Demonstrasjon i Bergen 26. mars 2011.Uten NRK-programmet Brennpunkt ville det ha stått enda dårligere til med vårt demokratiske innsyn. Brennpunkt-redaksjonen har en rekke ganger avslørt saker som makthaverne vil legge lokk på.

Tirsdag 12. mars sendte NRK dokumentaren «De gode bombene». Her står norske jagerpiloter fram og avdekker nye fliker av den brutale virkeligheten bak Norges «humane» bombeterror over Libya våren og sommeren 2011.

Offiserene er lojale mot sine overordnede, de utleverer ikke «gradert informasjon» som rødgrønne norske forsvars- og utenriksministre har taushetsbelagt. Ikke desto mindre forteller pilotene nok til at alle som hittil ikke har villet se det, nå innser at stortingspartienes og regjeringas påstander om at Norge tok del i Nato-krigen mot Libya for å redde sivile liv, var og er løgn.

Det var også løgn at operasjonen var støttet av Den arabiske liga og Den afrikanske union (AU). Norge og Nato sørget bokstavelig talt for å bombe i stykker fredsanstrengelsene til AU. Delegasjonen ledet av Sør-Afrikas president Jacob Zuma kunne ikke lande i Tripoli på grunn av bomberegnet. Zuma la da heller ikke fingrene imellom på pressekonferansen da han seint i august 2011 kom på statsbesøk til Oslo og hadde et heller kjølig møte med Jens Stoltenberg.

Et raskt tilbakeblikk: «Det er viktig at libyere lager sin egen revolusjon», sa daværende statssekretær Espen Barth Eide den 1. mars 2011. Han advarte mot vestlig innblanding. Det gjorde også sjefen hans, utenriksminister Jonas Gahr Støre. Klok tale, men uten substans, viste det seg. Tre uker seinere var Norge i full krig mot Libya, etter at den krigshissige franske presidenten Sarkozy inviterte Jens Stoltenberg til Paris og ba ham bli med på bombefest i Afrika. I den anledning presterte Jens Stoltenberg å si følgende:

«Selv om makt alene ikke vil være tilstrekkelig, hender det at det internasjonale samfunnets kollektive vilje må tvinges igjennom med militære midler. Mens vi er samlet her, er Norge derfor i ferd med å klargjøre relevante kapasiteter fra Luftforsvaret for oppgaven, inklusive seks kampfly. […]
Dette er et sannhetens øyeblikk. Historien vil avsi sin dom over oss på grunnlag av våre handlinger nettopp i disse dagene».

Vi var vitne til en 180 graders politisk snumanøver som aldri avfødte debatt i Norge. Før kanskje nå. Historiens dom er i ferd med å innhente Stoltenberg.

Plakat mot krig.Det har lenge vært kjent at norske F-16 fly var blant de aller mest aktive og framskutte i operasjonene over Libya, operasjoner som i realiteten dreide seg om å bane vei for Benghazi-opprørerne dominert av salafister (trent av britiske og franske spesialstyrker), og slett ikke om å overvåke en flyforbudssone, slik mandatet fra FNs sikkerhetsråd gikk ut på. Men vi har aldri fått innsyn i hva slags operasjoner det dreide seg om. De norske pilotene bekrefter nå at de ble stilt til rådighet for en rekke oppdrag som andre stater ikke ville eller kunne påta seg, ettersom nordmennene hadde både viljen og kapasiteten som skulle til. Teknisk kompliserte og politisk «sensitive» krigsoppdrag ble den norske skvadronens spesialitet.

Nær 600 bomber ble droppet av norske fly. Først nå bekrefter pilotene at de gikk aktivt inn i kampsituasjoner og støttet opprørerne. Altså noe ganske annet enn FN-mandatet om en flyforbudssone. For å kunne gjøre dette måtte de ha full politisk og militær klarering fra norske myndigheter.

Lenge har det vært mistanke om at de norske flyene slapp bomber og raketter over tettbefolkede områder, og de har vært mistenkt for delaktighet i bombinga av residensen i Tripoli som blant annet drepte flere medlemmer av Muammar Gaddafis familie, også barn. Siden er dette blitt bekreftet, ikke av norske, men av amerikanske militære kilder.

Nato la stor vekt på at angrepene dreide seg om nøye planlagte presisjonsoppdrag for ikke å ramme sivile. En fortrolig dansk rapport har imidlertid vist at Natos bombetokter var preget av tilfeldigheter. I Brennpunkt-programmet forteller førstehånds kilder at 75 prosent av de norske bombetoktene ikke var planlagt på forhånd, men at pilotene selv plukket ut bombemålene fra 40.000 fots høyde. I krigens startfase formulerte Gahr Støre det på denne måten: «Det å innføre demokrati fra 40 tusen fots høyde er ikke enkelt. Men det er dette vi har.»

Offisielt viste regjeringa og forsvarsledelsen til FN-resolusjonen som uttrykkelig fastslo at Libyas suverenitet skulle respekteres og at det ikke forelå noe mandat for å fjerne Gaddafi fra makta. Men virkeligheten var en annen. I spann med salafister sørget Nato-soldater i siste akt for at Gaddafi ble mishandlet og slaktet som en gris. Forarbeidet sto ikke minst Norge for.

Alvorligst av alt var og er den totale politiske konsensus og alle sentrale mediers skjønnmaling av norsk utenriks- og krigspolitikk. Her fantes ikke noen motrøst fra en eneste kjeft på Stortinget. Og slett ikke fra partiet som i sin tid var krigs- og NATO-motstandens ektefødte barn, SV (opprinnelig SF).

Vi var ikke mange, vi som demonstrerte utenfor UD i Oslo og på Torgalmenningen i Bergen den 26. mars 2011, like etter at regjeringa hadde snudd 180 grader og bestemt per telefon at Norge skulle være fortropp i Natos nye angrepskrig på et nytt kontinent.

Også pilotene var forbauset over fraværet av politisk debatt. – Når jeg stod midt oppi det og representerte Norge og brukte såpass mye våpenmakt, så forbauser det meg litt at det ikke var diskutert litt mer, sier oberst Bård Solheim, sjef for den norske F16-operasjonen til Brennpunkt.

Sannheten om hva Norge foretok seg i Libya i 2011 er i ferd med å graves fram av ørkensanden. Det er grunn til nok en gang å minne om hva Jens Stoltenberg sa i Paris: «Historien vil avsi sin dom over oss på grunnlag av våre handlinger nettopp i disse dagene».

Den dommen bør bli hard og straffen deretter.

Dessverre er det grunn til å tvile på om krigsforbryterne som preger det politiske Norge må stå til ansvar. En statsråd som leier ut uthuset uten å oppgi det til skattemyndighetene må forlate sin post. Politikere som forgriper seg på mindreårige havner i rettssalen. Men ministre som er innsmurt med blod fra sine «humanitære» kriger under Natos paraply, sover antakelig trygt om natta.

Brenner det under beina på en norsk krigs- eller utenriksminister, er visst det verste som kan skje at vedkommende ender opp som sjef i Helsedepartementet.

tidsskriftet mcashVar denne artikkelen nyttig? Sett inn en slant på konto 9235 32 26489 eller bruk Donér-knappen. Du kan også scanne koden ved siden av og bruke mCASH.

Tusen takk for bidraget!

Revolusjon er organ for Kommunistisk plattform, KPML

USA sender mange beskjeder samtidig. Tegning: Carlos Latuff.Det er ironisk at Syria med sin uforsonlige kamp mot fremmedkrigerne fra IS (Islamsk Stat), al-Nusra og al-Qaida framstår som sivilisasjonens skanse i Levanten. Like ironisk er det at USA kan finne på å utnytte sin «kamp mot IS» til å gå til fornyet intervensjon mot nettopp Syria.

Tre danske okkupantsoldater ble i går drept i Afghanistan. Krigsherren Lars Løkke Rasmussen var ute med de store ord og sa at de døde for «fred, frihet, demokrati og dansk sikkerhet».

Vi oppfordrer den norske regjeringen til å trekke ut alle norske soldater fra Afghanistan. 

Vestens krigføring i Afghanistan har ikke svekket, men styrket terrorismen. Den har også gjort livssituasjonen verre for den jevne afghaner og peker ikke fram mot en fredelig gjenoppbygging av landet. At Norge fører krig i Afghanistan vil også på sikt svekke vår egen sikkerhet og forsvarsevne, sier initiativtakerne til «Hent soldatene hjem» (HSH), som er en ad-hoc-organisering av arbeidet for å få de norske soldatene hjem fra Afghanistan.

USS Abraham Lincoln. Foto: Wikipedia/US Navy.
Styrkeoppbygging: USS Abraham Lincoln på tokt med støttefartøyer. Foto: Wikipedia/US Navy.
USA slår stadig kraftigere på krigstrommene mot Iran. Argumentene ligner til forveksling de som ble brukt mot Irak før det fatale angrepet i 2003.

FN skjerper tonen med nye sanksjoner, uten at Kina eller Russland legger ned veto i Sikkerhetsrådet. De imperialistiske rivalenes ettergivenhet og Obamas dalende popularitet i det kriseherja USA, gjør ny aggresjon fristende – sjøl om alle innser at det ville være den rene galskap.

Det pågår en enorm styrkeoppbygging i og rundt Persiabukta. USA har nettopp utplassert sin fjerde ubåt i Gulfen, tre andre ubåter vaker fra før av utenfor kysten av Bahrain. Hangarskipene USS Abraham Lincoln og franske Charles de Gaulle er dirigert til området. Abraham Lincoln blir eskortert av en krysser og fire destroyere. Totalt tretti kampfartøyer befinner seg i regionen, inklusive de som tilhører Storbritannia og Frankrike. I tillegg kommer en lang rekke støttefartøyer.

Stans aggresjonen mot Syria

  • Stans aggresjonen mot Syria!

  • Ingen norske bidrag eller støtte til terrorkrigen!

  • Still løgnerne og krigsforbryterne til ansvar!

Skriv under oppropet Stans aggresjonen mot Syria

- og spre budskapet videre til venner, på sosiale medier osv.!

{jcomments off}

 

 

 

Stopp NATO!Nesten uten offentlig debatt har Riksdagen den 25. mai 2016 ofret den århundrelange svenske nøytralitetspolitikken ved å slutte seg til Vertslandsavtalen med NATO. Folkelige protestdemonstrasjoner og 41 300 underskrifter er feid til side av Riksdagen.

Paroler mot krigen i Afghanistan var godt synlige i motdemonstrasjonen. Foto: Revolusjon.
Foto: Revolusjon.
Om lag to tusen mennesker samlet seg til en fredelig protest mot tildelinga av fredsprisen til Barack Obama i Oslo den 10. desember. Dermed ble det skapt ei nødvendig motvekt til Obamania-rusen som har preget mediebildet de siste dagene.

Et trettitalls organisasjoner hadde tilsluttet seg arrangementet, blant dem KPML og ML-gruppa Revolusjon. Den amerikanske fredsaktivisten Cindy Sheehan var en av appellantene før avmarsj fra Jernbanetorget. Etter toget var det konsert på Smuget og på Blitz.

Flere bilder fra demoen på fronlinjer.no

Fredsinitiativet har sendt ut denne uttalelsen om terrorangrepet i London 7. juli.

Et mindretall av det norske folket forsvarer den skitne krigen mot Afghanistan. En krig Norge skal ut av!

Den første angrepsbølgen omfattet 15 bombefly, 25 jagerfly og 50 krysserraketter, ifølge USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld. Det har blitt mange tokt etter det.

Men som da bombene regnet over Serbia og Kosova i 1999, forsøker USAs lakeier i regjering og storting å fortelle det norske folket at dette egentlig ikke er en krig, bare en kampanje imot terrorismen. Men det er grenser for hvor mange ganger et folk lar seg lure av løgnaktige politikere, og denne gangen er krigsmotstanden i utgangspunktet større.

Maktfordelingsprinsippet i USA innebærer blant annet at presidenten ikke på egen hånd kan erklære krig, unntatt hvis USA er direkte truet eller under angrep fra en fremmed makt.

Men han kan sjølsagt få fullmakt fra kongressen, gjerne på falskt grunnlag. Det skjedde i 2002 da Irak var målskiva. Nå har det kanskje skjedd igjen, denne gang med Iran i siktet.

Globaliseringskonferansen som gikk av stabelen i Oslo i helgen, hadde lørdag stormøte om krigen i Afghanistan. Det ble en dårlig dag for SVs representant i panelet.

NATO-landet Tyrkia og president Erdoğan har lenge drevet et dobbeltspill i forhold til den fascistiske terrorgruppa Islamsk Stat, som den ser på som en alliert i kampen mot den kurdiske nasjonale bevegelsen i Syria, Irak og Tyrkia. Regjeringa har et hovedansvar for IS-massakren på tyrkisk jord, skriver det tyrkiske arbeiderpartiet EMEP.

Massakren i Suruc kostet 30 mennesker livet.Konsekvensene av (det tyrkiske regjeringspartiet) AKPs utenrikspolitikk har nå resultert i massakrer. Mens ingenting er kjent rundt eksplosjonene i Reyhanli og Antep så vi generalprøven på en massakre i Diyarbakir under valgkampen, og de reelle gjerningsmennene har fortsatt ikke blitt tatt.

Den 9. april avholdt Stopp NATO stiftelsesmøte i Bergen, og er nå blitt en medlemsorganisasjon.

reddbarnafranatoI mange år har den norske krigsmotstanden ligget mer eller mindre nede. Etter at SV gikk inn i regjering i 2005 og tok fatt på å støtte Stoltenbergs forbryterske kriger mot Afghanistan og ikke minst Libya, ble store deler av den gamle fredsbevegelsen lammet – enten av sjokk eller apati.

Nå fins det endelig et alternativ for den som vil engasjere seg aktivt mot militarisering, opprustning og krigsforberedelser – og få Norge ut av NATO!

Generalsekretær Stoltenberg inspiserer Patriot-batterier i Tyrkia i 2014. © NATO-foto.Generalsekretær Jens Stoltenberg inspiserer Patriot-batterier i Tyrkia i 2014. © NATO-foto.NATO innkaller til krisemøte i Brussel på anmodning fra Tyrkia. Det kan være et forspill til realisering av   planene om mer direkte NATO-intervensjon i Syria.

Det dreier seg ikke om å knekke terroristene fra IS og Nusrafronten, men om å knekke det syriske regimet og de frigjorte kurdiske områdene.

Intervju med Kim Kopperud, talsperson for Stopp NATO.

Kim KopperudKim Kopperud (21) er mangeårig aktivist og talsperson for det nye initiativet Stopp NATO. Revolusjon har bedt ham fortelle hva det går ut på.

– Hvorfor kommer dette initiativet og oppropet akkurat nå?

– NATO driver aktivt og trapper opp nivået på konfliktene med Russland og Kina samt at alliansens medlemsland deltar eller har signalisert at de vil delta i en rekke nye kriger. Vi som står bak dette initiativet mener det er nødvendig å mobilisere for å stoppe aggresjonen til NATO. Kampen mot NATO har blitt ytterligere aktualisert i Norge nå som Jens Stoltenberg har blitt valgt som ny generalsekretær i militæralliansen.

KPml oppmoder alle som kan om å vera med på fakkeltoget mot krigen frå Jernbanetorget i Oslo torsdag 7. oktober 2010, kl. 17.
Demonstrasjonen er arrangert av Fredsinitiativet og Hent soldatene hjem.Det er òg demonstrasjon på Torgalmenningen i Bergen samme dag og tid.

AFGHANISTAN FOR AFGHANARANE!
NOREG OG NATO UT!