Selv i det Nato-sensurerte Norge kommer sannheten for en dag. Det tar bare lengre tid enn i andre land vi ynder å sammenlikne oss med, som Danmark eller USA, hvor mediene og folket i det minste får vite litt om hva landets krigstokter faktisk fører med seg av lidelser og ødeleggelser.

Fra demonstrasjon i Bergen 26. mars 2011.Demonstrasjon i Bergen 26. mars 2011.Uten NRK-programmet Brennpunkt ville det ha stått enda dårligere til med vårt demokratiske innsyn. Brennpunkt-redaksjonen har en rekke ganger avslørt saker som makthaverne vil legge lokk på.

Tirsdag 12. mars sendte NRK dokumentaren «De gode bombene». Her står norske jagerpiloter fram og avdekker nye fliker av den brutale virkeligheten bak Norges «humane» bombeterror over Libya våren og sommeren 2011.

Offiserene er lojale mot sine overordnede, de utleverer ikke «gradert informasjon» som rødgrønne norske forsvars- og utenriksministre har taushetsbelagt. Ikke desto mindre forteller pilotene nok til at alle som hittil ikke har villet se det, nå innser at stortingspartienes og regjeringas påstander om at Norge tok del i Nato-krigen mot Libya for å redde sivile liv, var og er løgn.

Det var også løgn at operasjonen var støttet av Den arabiske liga og Den afrikanske union (AU). Norge og Nato sørget bokstavelig talt for å bombe i stykker fredsanstrengelsene til AU. Delegasjonen ledet av Sør-Afrikas president Jacob Zuma kunne ikke lande i Tripoli på grunn av bomberegnet. Zuma la da heller ikke fingrene imellom på pressekonferansen da han seint i august 2011 kom på statsbesøk til Oslo og hadde et heller kjølig møte med Jens Stoltenberg.

Et raskt tilbakeblikk: «Det er viktig at libyere lager sin egen revolusjon», sa daværende statssekretær Espen Barth Eide den 1. mars 2011. Han advarte mot vestlig innblanding. Det gjorde også sjefen hans, utenriksminister Jonas Gahr Støre. Klok tale, men uten substans, viste det seg. Tre uker seinere var Norge i full krig mot Libya, etter at den krigshissige franske presidenten Sarkozy inviterte Jens Stoltenberg til Paris og ba ham bli med på bombefest i Afrika. I den anledning presterte Jens Stoltenberg å si følgende:

«Selv om makt alene ikke vil være tilstrekkelig, hender det at det internasjonale samfunnets kollektive vilje må tvinges igjennom med militære midler. Mens vi er samlet her, er Norge derfor i ferd med å klargjøre relevante kapasiteter fra Luftforsvaret for oppgaven, inklusive seks kampfly. […]
Dette er et sannhetens øyeblikk. Historien vil avsi sin dom over oss på grunnlag av våre handlinger nettopp i disse dagene».

Vi var vitne til en 180 graders politisk snumanøver som aldri avfødte debatt i Norge. Før kanskje nå. Historiens dom er i ferd med å innhente Stoltenberg.

Plakat mot krig.Det har lenge vært kjent at norske F-16 fly var blant de aller mest aktive og framskutte i operasjonene over Libya, operasjoner som i realiteten dreide seg om å bane vei for Benghazi-opprørerne dominert av salafister (trent av britiske og franske spesialstyrker), og slett ikke om å overvåke en flyforbudssone, slik mandatet fra FNs sikkerhetsråd gikk ut på. Men vi har aldri fått innsyn i hva slags operasjoner det dreide seg om. De norske pilotene bekrefter nå at de ble stilt til rådighet for en rekke oppdrag som andre stater ikke ville eller kunne påta seg, ettersom nordmennene hadde både viljen og kapasiteten som skulle til. Teknisk kompliserte og politisk «sensitive» krigsoppdrag ble den norske skvadronens spesialitet.

Nær 600 bomber ble droppet av norske fly. Først nå bekrefter pilotene at de gikk aktivt inn i kampsituasjoner og støttet opprørerne. Altså noe ganske annet enn FN-mandatet om en flyforbudssone. For å kunne gjøre dette måtte de ha full politisk og militær klarering fra norske myndigheter.

Lenge har det vært mistanke om at de norske flyene slapp bomber og raketter over tettbefolkede områder, og de har vært mistenkt for delaktighet i bombinga av residensen i Tripoli som blant annet drepte flere medlemmer av Muammar Gaddafis familie, også barn. Siden er dette blitt bekreftet, ikke av norske, men av amerikanske militære kilder.

Nato la stor vekt på at angrepene dreide seg om nøye planlagte presisjonsoppdrag for ikke å ramme sivile. En fortrolig dansk rapport har imidlertid vist at Natos bombetokter var preget av tilfeldigheter. I Brennpunkt-programmet forteller førstehånds kilder at 75 prosent av de norske bombetoktene ikke var planlagt på forhånd, men at pilotene selv plukket ut bombemålene fra 40.000 fots høyde. I krigens startfase formulerte Gahr Støre det på denne måten: «Det å innføre demokrati fra 40 tusen fots høyde er ikke enkelt. Men det er dette vi har.»

Offisielt viste regjeringa og forsvarsledelsen til FN-resolusjonen som uttrykkelig fastslo at Libyas suverenitet skulle respekteres og at det ikke forelå noe mandat for å fjerne Gaddafi fra makta. Men virkeligheten var en annen. I spann med salafister sørget Nato-soldater i siste akt for at Gaddafi ble mishandlet og slaktet som en gris. Forarbeidet sto ikke minst Norge for.

Alvorligst av alt var og er den totale politiske konsensus og alle sentrale mediers skjønnmaling av norsk utenriks- og krigspolitikk. Her fantes ikke noen motrøst fra en eneste kjeft på Stortinget. Og slett ikke fra partiet som i sin tid var krigs- og NATO-motstandens ektefødte barn, SV (opprinnelig SF).

Vi var ikke mange, vi som demonstrerte utenfor UD i Oslo og på Torgalmenningen i Bergen den 26. mars 2011, like etter at regjeringa hadde snudd 180 grader og bestemt per telefon at Norge skulle være fortropp i Natos nye angrepskrig på et nytt kontinent.

Også pilotene var forbauset over fraværet av politisk debatt. – Når jeg stod midt oppi det og representerte Norge og brukte såpass mye våpenmakt, så forbauser det meg litt at det ikke var diskutert litt mer, sier oberst Bård Solheim, sjef for den norske F16-operasjonen til Brennpunkt.

Sannheten om hva Norge foretok seg i Libya i 2011 er i ferd med å graves fram av ørkensanden. Det er grunn til nok en gang å minne om hva Jens Stoltenberg sa i Paris: «Historien vil avsi sin dom over oss på grunnlag av våre handlinger nettopp i disse dagene».

Den dommen bør bli hard og straffen deretter.

Dessverre er det grunn til å tvile på om krigsforbryterne som preger det politiske Norge må stå til ansvar. En statsråd som leier ut uthuset uten å oppgi det til skattemyndighetene må forlate sin post. Politikere som forgriper seg på mindreårige havner i rettssalen. Men ministre som er innsmurt med blod fra sine «humanitære» kriger under Natos paraply, sover antakelig trygt om natta.

Brenner det under beina på en norsk krigs- eller utenriksminister, er visst det verste som kan skje at vedkommende ender opp som sjef i Helsedepartementet.

tidsskriftet mcashVar denne artikkelen nyttig? Sett inn en slant på konto 9235 32 26489 eller bruk Donér-knappen. Du kan også scanne koden ved siden av og bruke mCASH.

Tusen takk for bidraget!

Revolusjon er organ for Kommunistisk plattform, KPML

60 år med NATO er 60 år for mye

Den 24. mars 1999 avslørte NATO seg i full skala som en aggressiv allianse. Bomberegnet over Jugoslavia var første utprøving av NATOs nye aggresjonskonsept.

Beograd er fortsatt preget av NATOs bombing. Tiårsdagen blir markert i Beograd, bare ei uke før NATO-høvdingene skal feire sitt 60-årsjubileum i Strasbourg. I Strasbourg blir det mobilisert til storinnrykk av motdemonstranter fra hele Europa. I et opprop undertegnet av blant andre tidligere amerikansk justisminister Ramsey Clark, blir det minnet om at mer enn 80 prosent av NATOs bombetokter var retta mot sivile mål, boligkvarterer, arbeidsplasser, helseinstitusjoner og skoler. 50 000 ammunisjonsrunder med utarmet uran har, i tillegg til bombardement mot kjemiske fabrikker, forårsaket forgiftning av mennesker og miljø for lang tid framover. Den dag i dag blir folk drept av klasebomber og miner.

Med denne ulovlige krigen og aggresjonshandlinga mot Jugoslavia brøt NATO sin egen pakt og krenket slutterklæringa fra Helsinki såvel som FN-charteret. Suvereniteten og den territorielle integriteten som FN-charteret slår ring om, ble ignorert og rett og slett bombet i filler. Dette var også den første krigen der mediene ble et viktig angrepsmål: TV-stasjonen i Beograd ble smadret av NATO og internettlinjene til landet ble forsøkt stengt av.

filmrullSe videoen Serbia ten years on
Klikk på bildet for å gå til wikileaks.The Pentagon Papers avslørte i 1971 presidentene Johnsons og Nixons løgner om krigen i Vietnam. De fikk stor betydning for krigsmotstanden i USA.

De nye lekkasjene fra nettstedet Wikileaks om krigen i Afghanistan kan vise seg å få en lignende effekt. Stridsrapportene som er offentliggjort, påviser tusenvis av krigsforbrytelser.

På toppen av disse dårlige nyhetene for okkupantene, viser tapstallene for juli 2010 det største mannefallet for amerikanerne siden innmarsjen i Afghanistan i 2001.

NATO-landet Tyrkia og president Erdoğan har lenge drevet et dobbeltspill i forhold til den fascistiske terrorgruppa Islamsk Stat, som den ser på som en alliert i kampen mot den kurdiske nasjonale bevegelsen i Syria, Irak og Tyrkia. Regjeringa har et hovedansvar for IS-massakren på tyrkisk jord, skriver det tyrkiske arbeiderpartiet EMEP.

Massakren i Suruc kostet 30 mennesker livet.Konsekvensene av (det tyrkiske regjeringspartiet) AKPs utenrikspolitikk har nå resultert i massakrer. Mens ingenting er kjent rundt eksplosjonene i Reyhanli og Antep så vi generalprøven på en massakre i Diyarbakir under valgkampen, og de reelle gjerningsmennene har fortsatt ikke blitt tatt.

Et mindretall av det norske folket forsvarer den skitne krigen mot Afghanistan. En krig Norge skal ut av!

Den første angrepsbølgen omfattet 15 bombefly, 25 jagerfly og 50 krysserraketter, ifølge USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld. Det har blitt mange tokt etter det.

Men som da bombene regnet over Serbia og Kosova i 1999, forsøker USAs lakeier i regjering og storting å fortelle det norske folket at dette egentlig ikke er en krig, bare en kampanje imot terrorismen. Men det er grenser for hvor mange ganger et folk lar seg lure av løgnaktige politikere, og denne gangen er krigsmotstanden i utgangspunktet større.

Leder, Kommunistisk Politik 4, 2009

Fogh fikk rødmaling over seg da han i 2003 fikk Folketinget med på å gå til krig mot Irak.Svært mye tyder på at Anders Fogh Rasmussen både er kandidat og seriøs søker til posten som generalsekretær for NATO. Hvor mye dansker flest enn ville gi for å se Anders Fogh forsvinne langt, langt vekk, bør verden informeres om hva det er for slags mann man vil stille i spissen for klodens sterkeste og best væpnede krigsallianse.

I den vestlige verden er det ikke mange som kjenner Anders Fogh. Internasjonale medier har vist ham med rød maling, da han sendte Danmark i krig mot Irak, og når hans portrett ble brent sammen med det danske flagget av sinte muslimske masser i protest mot Muhammed-karikaturene.

Verdensopinionen bør derfor få kjennskap til visse grunnleggende kjensgjerninger om mannen. Det kunne være følgende:

Anders Fogh Rasmussen (f. 1953) er en dansk politisk kameleon, leder av partiet Venstre, landets største høyreparti. Han er statsminister i en høyre-høyre-høyreregjering, som undertiden later som om den er nesten sosialdemokratisk, men støtter seg på et av de mest framgangsrike fremmedfiendtlige, islamofobiske og krigslystne partier i Europa. [Dansk Folkeparti – o.a.]

Han er gift med fru Anne-Mette, som gikk fra en stilling som uorganisert barnehagepedagog via TV-konkurransen ’Dansefeber’ til en midlertidig stilling som brevkasseredaktør i påvente av nye utenlandstilbud. Politisk har fruen gjort seg bemerket med en enkelt uttalelse: «Jeg orker bare ikke høre om denne finanskrisen. Hvor er den?»

Anders Foghs tidlige politiske karriere omfattet posten som skatte- og økonomiminister (1987-92) i den borgerlige regjering Schlüter. Han ble tvunget til å gå av etter en sak om «kreativ bokføring» i skattedepartementet og for å ha ført Folketinget bak lyset. På denne ministerposten ble han avløst av partifellen Peter Brixtofte, som i 2008 av den danske høyesterett fikk stadfestet en dom på to års fengsel for embetsforsømmelse i forbindelse med hans neste jobb som ordfører i Farum kommune.

G8-lederne får en varm velkomst fra 200.000 demonstranter når imperialisthøvdingene møtes i Edinburgh. Blairs politi er sjølsagt på tå hev, og fant det best å arrestere alle som hadde kledd seg ut i klovnedrakt...

Alle delar av norsk militærpolitikk er basert på NATO og utanlandske aggresjonskrigar, medan territorialforsvaret vert redusert til eit nivå som vi aldri tidlegare har sett. 

Befalsskolen for Heimevernet på trening i Porsanger. Foto: Marte Brohaug / ForsvaretBefalsskolen for Heimevernet på trening i Porsanger. Foto: Marte Brohaug / ForsvaretDen nye  langtidsplanen for Forsvaret som vart lagt fram av regjeringa 17. juni i år har fått stor merksemd. Det økonomiske hovudelementet i planen er auka løyvingar til Forsvaret på 165 milliardar kroner i løpet av dei neste 20 åra.

NATO har i en serie bombeangrep ødelagt satelittsenderne til statlig libysk fjernsyn. Angrepene blir begrunnet med at Gaddafiregimet har brukt mediekanaler til å «skremme folket». Hvinende bomber og raketter mot sivile mål har altså en beroligende virkning, ifølge NATO-logikken.

Det er ikke kjent om norske fly har deltatt i angrepet, som en siste «avskjedshilsen» før flyene kalles hjem den 1. august.

Ifølge avisa The Herald, som på sin side viser til ikke navngitte kilder i Pentagon, finsliper USA planer for et konvensjonelt angrep for å slå beina under Irans påståtte atomvåpenprogram.

Bombeflyet B2 Stealth. Foto: USAF Strategene skal ha lagt fram to alternative planer for målretta aksjoner med bruk av B2 bombefly som skal fly direkte fra baser i Missouri, Guam i Stillehavet og Diego Garcia i Det indiske hav.

Sjøl om den britiske flybasen Fairford i Gloucester kan ta imot B2-fly, skal dette alternativet være tatt ut av planene fordi Storbritannia har motsatt seg militære aksjoner mot Iran.

Det «frie og demokratiske» Vesten gjør nå felles sak med al-Qaida for å styrte et relativt sekulært regime.

Et russisk krigsfly ble skutt ned i syrisk luftrom ved grensa til Tyrkia nær Antakya-Yayladağı. Presidenten og regjeringsrepresentanter har hevdet at det russiske flyet var 17 sekunder i tyrkisk luftrom, og at russerne bombet turkmenere i området Bayırbucak.

«AKP-regjeringa løftet ikke en finger da turkmenere ble massakrert av IS/Daesh.»

Grunnen til at Tyrkia skjøt ned det russiske flyet har ingenting å gjøre med omtanke for Bayırbucak-turkmenere. AKP-regjeringa løftet ikke en finger da turkmenere ble massakrert og deres kvinner gjort til slaver for IS for ikke så lenge siden.

Det er eit historisk paradoks at NATO som vart oppretta som ein militærallianse retta inn mot Sovjetunionen, har vore på sitt mest aktive etter at Sovjetunionen og Warszawapakta braut saman i 1991.

Det offisielle Norge tar sterk avstand fra æresdrap. Ikke desto mindre lærer norske soldatbarn å se på drap i NATO-regi på fremmed jord som ærerike handlinger.

Dette er barnepakka Forsvaret tilbyr ungene som utenlandspersonellet etterlater hjemme..En del av sortimentet i barnepakka Forsvaret tilbyr de mindreårige «hjemmeheltene».Forsvaret har lenge drevet aktiv verving for å lokke ungdom ut i tjeneste for NATO. Rekrutteringa foregår regelmessig med svære annonsekampanjer og glansa magasiner der kvinner og menn blir fortalt at de kan «gjøre en innsats for Norge» ved å sette militærstøvlene på fremmed jord.

Maktfordelingsprinsippet i USA innebærer blant annet at presidenten ikke på egen hånd kan erklære krig, unntatt hvis USA er direkte truet eller under angrep fra en fremmed makt.

Men han kan sjølsagt få fullmakt fra kongressen, gjerne på falskt grunnlag. Det skjedde i 2002 da Irak var målskiva. Nå har det kanskje skjedd igjen, denne gang med Iran i siktet.

10 års terrorkrig. Løpeseddel fra Fredsinitiativet.Markeringer 7. oktober. Se også fredsinitiativet.no Erling Borgens nye dokumentar «Døden i Camp Delta» hadde premiere den 5. oktober.

– Vi tar et stort skritt mot Natos mål om at forsvarsbudsjettene skal være i nærheten av to prosent av brutto nasjonalprodukt, skrøt statsminister Erna Solberg da regjeringa la fram Forsvarets langtidsplan fredag 17. juni.

Heimevernsøvelse Porsangmoen. © Foto Marte Brohaug/ForsvaretHeimevernet er i opprør. Her fra en øvelse på Porsangmoen. © Foto Marte Brohaug/ForsvaretKrigsbudsjettene skal trappes opp med ytterligere 165 milliarder kroner de neste 20 åra. Gjennom sin megafon Jens Stoltenberg presser USA europeerne i NATO til å betale en større del av regninga for den globale krigsstrategien til Washington. Norske myndigheter lar seg ikke be to ganger.

Omlegginga til enda mer angrepskrig fører til avvikling av norske hæravdelinger og baseanlegg. Det er opprør i Heimevernet og lokalsamfunn kysten rundt.