«Norge er blitt en røverstat som truer stadig flere av verdens folk», heter det i denne uttalelsen fra landsmøtet til Kommunistisk plattform (KPml).
«Folkebanken» Laiki blir slått konkurs. Den vesle øystaten Kypros er prøvekaninen som skal vise hvordan de sterke maktene i EU – med Tyskland i første rekke – behandler småstatene i unionen. I EU-systemet er noen medlemsstater (les: de store) likere enn andre.
De neste som står for tur for å bli ofre for EU-diktat er etter alt å dømme Slovenia og Malta.
Det siste tiåret har bekreftet at det faktisk eksisterer en ondskapens akse. Den går mellom Washington, London og Tel Aviv.
Det å angripe eller invadere et annet land er en forbrytelse, faktisk den groveste form for aggresjon. Dette prinsippet ble en gang for alle slått fast av Nürnberg-domstolen etter nazismens endelikt i 1945. Verden skulle trekke nødvendige lærdommer. Vi fikk FN-pakten som slår fast at militærmakt mot en annen suveren stat er utillatelig. Nye Genèvekonvensjoner mot tortur og til vern av sivilbefolkningen ble vedtatt.
Femti år seinere blir disse traktatene og konvensjonene satt til side. Verstingene som overkjører eller ignorerer internasjonale rettsprinsipper er Norges nærmeste Nato-allierte. Men istedenfor å forsvare folkeretten med nebb og klør, løper norske myndigheter ærender for allierte stormakter som øver vold mot den. Noen ganger åpenlyst (som i Libya), andre ganger mer i det stille (som i Irak).
Vi har 83 gjester og ingen medlemmer på besøk.
Mellom det kapitalistiske og det kommunistiske samfunnet ligger perioden med revolusjonær omdanning av det ene samfunnet til det andre. Til denne perioden svarer også en politisk overgangsperiode, der staten ikke kan være noe annet enn proletariatets revolusjonære diktatur.
Marx: Kritikk av Gothaprogrammet.