Les flere artikler på kpml.no

For faste ansettelser og faglige rettigheter

300 faglig tillitsvalgte har tatt initiativet til et opprop mot EØS som ble lansert på Trondheimskonferansen. Siden har mange flere slutta seg til. Oppropsteksten er gjengitt nedenfor.

EU vil konkurranseutsette brevposten. © Foto: Posten Norge.EU vil også konkurranseutsette brevposten. © Foto: Posten Norge.Norge har i tjue år vært underlagt EUs indre marked med EUs fire markedsfriheter via EØS-avtalen. Tusenvis av EU-direktiver blir innført med lite debatt i folkevalgte organer. EU-domstolen griper inn i avtaler mellom partene i norsk arbeidsliv. Slik innsnevres demokratiet. Dette skjer til tross for at Norge i 1992 forutsatte at EØS-avtalen ikke skulle kunne påvirke arbeidslivets regler. I 2013 vedtok derfor LO-kongressen enstemmig at ILO-bestemmelser, norske arbeidslivslover og tariffavtaler skal være overordnet EØS-regler.

lo200

«Aldri har LO vært sterkere. Venner, LO er verdens sterkeste fagbevegelse», skrøyt Roar Flåthen i sin 1. mai-tale i Bergen i 2009. Han har siden gjentatt det ved flere anledninger.
Og likevel har LO ved flere anledninger de siste åra meldt pass i forhold til noe så elementært som oppretting av tariffavtaler i noen små og mellomstore bedrifter.
Det er flaut og pinlig. Og det er farlig.

Hovedavtalen av 1935Hovedavtalen mellom AFL (i dag: LO) og NAF (i dag: NHO) av 1935 er et tveegget sverd.

Den gir organisasjons- og forhandlingsrett og en sterkt tidsavgrenset rett til bruk av faglige kampmidler. Samtidig er den gjennomsyret av klassesamarbeidets ånd. Fredsplikt i tariffperioden er hovedfundamentet den hviler på. Bestemmelsen brukes aktivt for å kveste alle tilløp til lokal kamp i tariffperioden.

En hilsen til Roar - underskrifterFagorganiserte landet over krever at LO ikke sviker AFP-kampen.

  • Last ned underskriftsliste her
  • eller skriv deg på på nettet her 
StreikeløpeseddelEtter at 19 000 arbeidere i byggfagene har vært i streik i fire døgn, er konflikten avblåst etter nytt meklingsforslag. 

Bygningarbeiderne har slått tilbake arbeidskjøpernes forsøk på sosial dumping; de har fått gjennomslag for økte minstelønnssatser og en justeringsordning der satsene heves et hakk fra 2011. Også akkordtariffene er forbedret. Tilsvarende gjelder for overtid, reisegodtgjørelse og verktøygodtgjørelse blant annet. Dette ville ikke ha vært mulig uten kampen som er blitt ført.

Les mer på sidene til Fellesforbundet

Last ned Riksmeklingsmannens møtebok

Teser om sosialismens økonomiske grunnlag og om sosialismen som overgangssamfunn.

Forfatteren utelukker ikke at disse tesene kan trenge til ytterligere presisering.

1. Et samfunns økonomiske grunnlag (basis) består av produktivkrefter  og produksjonsforhold.   Over dette grunnlaget reiser det seg en politisk, ideologisk, kulturell og juridisk overbygning.

2. Den samfunnsmessige overbygninga (lover, maktstrukturer, ideologi, moral) springer ut av og er tilpasset basis, men den virker også aktivt tilbake på og påvirker utviklinga i den økonomiske basis innafor rammene av de objektivt eksisterende økonomiske lovene.

3. Det eksisterer objektive økonomiske lover for alle kjente samfunnssystemer, mens noen økonomiske lover er spesifikke for bestemte samfunnssystemer.

En objektiv økonomisk lov for alle samfunnssystemer er at det må herske samsvar mellom produktivkrefter og produksjonsforhold. Når produktivkreftene ikke lenger kan utvikle seg uten å møte stengsler, krever det tilpasninger og endringer i produksjonsforholdene. Når stengslene blir uoverkommelige, må de gamle produksjonsforholdene omkastes fullstendig. Disse endringene i samfunnets økonomiske basis må ledsages av en omveltning i samfunnets overbygning.

4. Produktivkreftene er de mest bevegelige og dynamiske kreftene, mens produksjonsforholdene er bestemmende: det vil si at de enten hemmer eller fremmer produktivkreftenes utvikling. Bestemte produksjonsforhold svarer til et bestemt utviklingstrinn av produktivkreftene.

5. Produktivkreftene utvikler seg i det gamle samfunnets skjød, og kommer på et gitt tidspunkt i antagonistisk konflikt med de rådende produksjonsforholdene. Denne konflikten lar seg bare løse gjennom en samfunnsmessig revolusjon som kullkaster de gamle produksjonsforholdene og skaper en ny samfunnsmessig overbygning.

6. Alle nye samfunnssystemer vil for en viss tid måtte dra med seg levninger fra de gamle produksjonsforholdene.

7. Mens de nye produksjonsforholdene i tidligere samfunnssystemer til et visst punkt vokste fram innafor det gamle samfunnets rammer, må sosialismen bygge sin egen økonomiske basis og etablere helt nye produksjonsforhold. Mens f.eks. den kapitalistiske overbygninga oppstår som en nødvendig refleks av endringene i basis, er den sosialistiske overbygninga en forutsetning for å drive igjennom en økonomisk basis av en ny type. Overbygninga - i praksis statsmakta - spiller dermed en avgjørende rolle i etableringa av de nye produksjonsforholdene.

8. Et absolutt og avgjørende ledd i bygginga av sosialismens økonomiske basis er ei sterk statsmakt som ligger i arbeiderklassens hender - proletariatets diktatur.

9. Den sosialistiske oppbygginga må foregå etter en sentralstyrt og overordna plan som omfatter og involverer hele samfunnet. Med dagens teknologi er dette en umåtelig mye lettere oppgave enn det var for tidligere sosialistiske oppbyggingsforsøk.

10. Sosialismen er et overgangssamfunn som fortsatt bærer merker fra foregående samfunnsystemer, som for eksempel verdiloven og den borgerlige rett som følger av den. Slik må sosialismen i den første fasen inngå en rekke kompromisser omkring alle spørsmål - unntatt når det gjelder arbeiderklassens ubeskårne kontroll over statsmakta og dens organer.

11. Sosialismen kan samtidig nyttiggjøre seg at en framskreden kapitalisme har gitt den overveiende del av økonomien en samfunnsmessig karakter. Den utvikla kapitalismen og aksjeselskapsformen har allerede til en viss grad «ekspropriert» kapitalistene og grunneierne som individer fra sin egen eiendom.

12. Sosialismen - eller kommunismens lavere fase - har som oppgave å avskaffe klassene. Den må raskt ta skritt for å etablere produksjonsforhold hvor den kapitalistiske privateiendommen blir avløst av samfunnsmessig eiendom, det vil si at den i løpet av kortest mulig tid avskaffer borgerskapet som klasse.

13. Småborgerskapet og tilhørende sjikt kan ikke avskaffes med ett slag. Det ville ødelegge samfunnsøkonomien og gjøre store deler av de småborgerlige lagene til fiender av det nye samfunnet. Staten må i første omgang aktivt tilrettelegge for at de småborgerlige laga ser seg tjent med overgang til ulike former for samvirke, kooperativer og kollektiv gruppeeiendom.  

14. Den viktigste og høyeste formen for samfunnsmessig eiendom er den sosialistiske statseiendommen, som virkeliggjøres ved overtakelse eller ekspropriasjon av alle jord- og landressurser, finanssystemer, all infrastruktur og store industrier. I jordbruket og fiskeriene og enkelte andre sektorer må den nye statsmakta gå mer gradvis fram, ved å utvikle former for kollektiv og kooperativ gruppeeiendom. På denne måten legger sosialismen grunnlaget for at det ikke lenger eksisterer antagonistiske klasser i samfunnet.

15. Dette betyr på ingen måte at klassekampen opphører, bare at de fiendtlige klassene har opphørt å eksistere som klasser i økonomisk forstand. Tvert om vil klassekampen skjerpes. Elementene fra de gamle utbytterklassene vil, i tett samarbeid med den imperialistiske omverdenen, bruke alle midler som står til rådighet for å gjenopprette utbyttersystemet, og de vil spille på småborgerlige, religiøse og andre tilbakeliggende former for bevissthet i massene. I særdeleshet vil de med krav om «demokrati» og «ytringsfrihet» oppfordre til opprør mot den nye «despotiske» statsmakta som har fratatt utbytterne deres privilegier.

16. I den første fasen av oppbygginga kan det bli nødvendig å ty til former for statskapitalisme og i særlige tilfeller også tillate begrensa privatkapitalistisk virksomhet. Denne fasen må imidlertid være svært begrensa og kortvarig, om ikke hele det nye samfunnet skal bli underminert.

17. Sosialismens økonomiske grunnlov er å tilfredsstille folkehusholdningens stadig voksende materielle og kulturelle behov på grunnlag av utnyttelse av den mest moderne teknologien. Men sosialismen må samtidig forholde seg til de objektivt virkende økonomiske lovene. Den må lære å utnytte dem, og samtidig gradvis innskrenke disse lovenes virkefelt.

18. For at sosialismen skal utvikle seg mot kommunismen, er det grunnleggende at produksjonen av produksjonsmidler (avdeling I) har forrang foran produksjonen av forbruksvarer (avdeling II), sjøl om de sistnevnte er mer etterspurte og på kort sikt gir større akkumulasjon. Produksjonsmidlene skal og må kontrolleres av staten, og kan ikke selges fritt, det vil si at de er unndratt verdilovens virkeområde.

19. Også under sosialismen vil produktivkreftene utvikle seg raskere enn produksjonsforholdene. Men under sosialismen kan den økonomiske politikken, idet den tar hensyn til de økonomiske lovene og de politiske mulighetene, sikre at motsetningene mellom produktivkrefter og produksjonsforhold ikke utvikler seg antagonistisk. Dette krever at de sosialistiske produksjonsforholdene stadig blir perfeksjonert og utvikla - i siste instans betyr dette at eiendomsformene blir stadig mer samfunnsmessige, at kollektive eiendomsformer gradvis blir statlige, at verdilovens virkeområde blir begrensa til å omfatte stadig færre (forbruks)varer, og at varebyttet mellom by og land gradvis blir avløst med produktbytte.

20. Den sosialistiske staten og arbeidermaktas oppgave er å avskaffe klassene og alle former for privat eiendom. Det innebærer også å innskrenke den borgerlige rett, gjennom systematisk å minske lønnsforskjellene. Først når alle samfunnets grupper er løfta opp på samme nivå og all eiendom er samfunnsmessiggjort i ytterste instans, vil klassene oppheves og staten dø bort.

21. Denne overgangen til kommunismens høyeste fase, betinger et overskudd av varer i forhold til samfunnets behov, et nytt menneske skapt av den kulturelle og politiske oppdragelsen, og folkets aktive deltakelse i styringa av samfunnet som er muliggjort gjennom fire eller fem timers arbeidsdag.

22. Mens sosialismen kan virkeliggjøres i ett land (forutsatt at landet har en viss størrelse og rår over de viktigste naturressursene), er kommunismen bare mulig i verdensmålestokk.

23. Mens kommunistenes endemål er kommunismens høyere fase, er sosialismen vårt umiddelbare strategiske mål.

Det begynte med Den europeiske sentralbanken ESB. Siden har sentralbankene i Japan, Sverige, Danmark og Sveits alle gjort «det umulige»: Renta er under null.

Foliorentas utvikling. Graf fra Norges Bank.Styringsrenta til Norges Bank kan snart gå samme vei. Den ble satt ned til 0,50 prosent 17. mars 2016.

For lesere av Revolusjon er det neppe noen overraskelse at ytringsfriheten ikke er lik for alle, at Hovedavtalen og arbeidstvistloven er redskaper for arbeidskjøperne. Det er likevel ikke så ofte at arbeidsretten brukes direkte for å kneble faglige tillitsvalgte og dømme deres organisasjoner.

Dommen mot Norsk flygelederforening.Dommen mot Norsk flygelederforening.Men 5. november i fjor falt dommen mot Norsk Flygelederforening for brudd på hovedavtalen mellom fagforeninga og arbeidsgiverforeninga Spekter. Der dømmes Norsk Flygelederforening til å avsette en tillitsvalgt og å betale arbeidsgivernes saksomkostninger på 375 000 kroner.

havnesolidaritet3-raadhusetoslo-250315Bryggemarkering foran Oslo Rådhus mars 2015.Arbeiderpartiet (Ap) messer i valgkampen og ellers om at de er tilhengere av ordna arbeidsforhold. Samtidig sitter partiet med nestledervervet i styret i det kommunale Oslo Havn KF og spiller i praksis på lag med NHO.

Aktivt eller passivt har også Ap gått god for strateginotatet for å knekke bryggearbeiderne og har vært med på å overlate driften av containerterminalene på Ormsund og Sjursøya til tyrkiske Yilport. Den nye operatøren nekter å inngå tariffavtale med havnearbeiderne og Norsk Transportarbeiderforbund.

13-timersdagen rykker nærmere.13-timersdagen rykker nærmere.Regjeringa har sikra politisk flertall for midlertidige ansettelser og søndagsarbeid. Den eneste endringa i forhold til det opprinnelige forslaget er at maksperioden for midlertidig ansettelse skal være tre år og ikke fire, samt at man «bare» skal kunne jobbe tre søndager på rad. I stedet for å massemobilisere medlemmene og feie lovforslaget av bordet, vil LO-ledelsen heller drive valgkamp de neste åra.

Trondheimskonferansen krever omkamp om pensjon.Trondheimskonferansen krever omkamp om pensjon.Støtte til havnearbeiderne, omkamp om pensjoner, oppsigelse av EØS-avtalen og en ny kurs for faglig kamp var blant vedtaka på årets Trondheimskonferanse.

Trondheimskonferansen er en trøblete forsamling for LO-toppen. 570 tillitsvalgte fra de fleste forbundsområder målbærer krav som ofte er stikk i strid med linja til pampene på Youngstorget.

Mest provoserende for toppetasjene i LO-huset er nok kravet om å ta i bruk kampmidler og trosse lønnsnemnd.

Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) kan mer enn å kaste ut asylsøkere.

Tomme minibanker – en trussel mot liv og helse? Foto: Revolusjon Han varsler at regjeringa griper inn med tvungen lønnsnemnd i finanskonflikten mandag. Det skjer på tross av forsikringer to dager tidligere fra ministeren om at det var opp til partene sjøl å ordne opp, og at regjeringa ville ligge unna.

Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) har åpenlyst spekulert i at en varsla lockout ville ende med tvungen lønnsnemnd. Og det var nettopp det som skjedde, sjøl om tomme minibanker knapt kan sies å være en alvorlig trussel mot liv og helse.

Monopolisering i matbransjen jevner ut gjennomsnittsprofitten.

En rimibutikk. Foto: Rimi.
Foto: Rimi (del av ICA).

Handelskapitalen har styrket sin relative stilling i forhold til industrikapitalen og grafser til seg en større andel av merverdien, skrev vi i en artikkel i 2005: Monopolkorrupsjon og «kundepleie».

LOs holdning er avgjørende for om regjeringa legger ned veto mot EUs forslag til tjenestedirektiv. Det er derfor en delseier når representantskapet krever mer konsekvensutredning.

Stopp Bolkestein (Tjenestedirektivet) Presset fra en lang rekke fagforbund, partier og andre organisasjoner har ikke vært uten resultat. På sitt representantskapsmøte den 27. februar krevde LO enstemmig mer utredning og en konsekvensanalyse:
«LO krever at Regjeringen foretar en grundig konsekvensanalyse av hvilke virkninger tjenestedirektivet vil få i Norge med henblikk på arbeidsrettslige spørsmål og aktuelle tiltak mot sosial dumping samt mulighetene for å løse samfunnsmessige oppgaver gjennom offentlig sektor.

LO forutsetter at tjenestedirektivet sendes ut til ny og endelig høring etter at konsekvensanalysen er offentliggjort og før Regjeringen tar standpunkt til direktivet», sier representantskapet blant annet i sin uttalelse.

Dette var et bra vedtak sett i lys av LO-toppens mislykka forsøk på å kuppe gjennom et ja til direktivet den 20. november i fjor.

stopp pensjonsranet

Forsikringsbransjen skor seg og 300 000 ansatte får svi når ytelsespensjonen blir vingeklippet så den ligner innskuddspensjon. Banklovkommisjonen la sist sommer fram sitt opplegg for en såkalt hybridpensjon. Opplegget blir etter alt å dømme innført fra 1. januar 2014.

Hensikten er ytterligere pulverisering av hele pensjonssystemet: Folk skal tvinges til å stå lenger i jobb for å få samme pensjon som før, forsikringsfondene skal gradvis over i private selskapers hender, og risikoen flyttes mer og mer fra forsikringsselskapene og over på de ansatte.

LO-toppen er taus mens politi settes inn mot havnearbeiderne – denne gangen i Oslo. «LO i ryggen» begynner å få en annen klang enn før.

Havnearbeiderne i aksjon på Hjortneskaia i Oslo. Foto: © Roar Langaard.Havnearbeiderne i aksjon på Hjortneskaia i Oslo.
Foto: © Roar Langaard.
Bryggearbeiderne i Oslo har over flere dager gjennomført aksjoner ved flere terminaler i Oslo Havn som nå opereres av tyrkiske Yilport.

Politiet holdt seg på avstand både på Hjortneskaia og ved Ormsund i forrige uke, men dagens aksjon på Bekkelagskaia førte til at 12 aksjonister ble innbrakt, angivelig fordi de blokkerte trafikken. En havnearbeider ble påkjørt av en av sjåførene til Bring. Det var sjølsagt havnearbeideren som ble arrestert!