Les flere artikler på kpml.no

Fagorganiserte landet over trosser LO-advarsler og trår til for å støtte bryggesjauerne.

Fra solidaritetsmarkering for bryggesjauerne i april.LO sentralt og en lang rekke fagforbund har gjennom uttalelser støtta kampen som havnearbeiderne har ført i mer enn et halvt år for tariffavtaler og til forsvar for sin fortrinnsrett til laste- og lossearbeid. Det skyldes at støtten til havnearbeiderne blant menige LO-medlemmer i alle bransjer, er massiv.

Men det har stort sett blitt med den verbale støtten fra Youngstorget, til tross for at havnearbeiderne er ute i en tariffrettslig «lovlig» konflikt. For når havnearbeiderne i Tromsø, sammen med LOs egen lokalavdeling, har gått til aksjoner mot streikebryteri på Tromsø havn, har LO sentralt sørget for å «ta avstand», trolig etter krav fra NHO. Ledelsen i Norsk Transportarbeiderforbund har følt seg pressa til å gjøre det samme.

Fra Revolusjon nr 22

I tidligere tider var det lett å konstatere hvem som var den reelle eier og administrator av en bedrift. Sånn er det ikke lenger. Når vi i dagligtalen bruker begrepet «kapitalist» dreier det seg stadig sjeldnere om et enkelt individ (som i kapitalismens barndom), men om et selskap. De gamle flosshatt-karikaturene av Kapitalisten stemmer dårlig med den typiske kapitalisten av i dag.

Aksjeselskapet - det anonyme selskapetDe gigantiske konsernene som regjerer verden i dag er uten unntak organiserte som aksjeselskaper, og har en makt som tidligere privat- eller familiekapitalister bare kunne drømme om. Det krever ofte atskillig research for å finne ut av de reelle eierkonstellasjonene, særlig når det er opprettet et konglomerat av datter- og datterdatterselskaper. Aksjeselskap heter på fransk société anonyme, som fritt oversatt betyr det ansiktsløse (eller anonyme) selskap.

Samfunnsmessiggjøring

Aksjeselskapsformen gjør at det oppstår et skille mellom de som eier kapitalen og de som faktisk disponerer over den. Aksjeselskapet oppsto som uttrykk for at produksjonen blir stadig mer samfunnsmessig. Arbeidets stigende produktivkraft krever i økende grad overvinnelse av anarkiet i produksjonen, den kapitalistiske konkurransen, og nødvendiggjør enhetlig planlegging og ledelse av produksjonen. I bunn og grunn betyr dette at rammene for de kapitalistiske produksjonsforholdene må sprenges.

Opprettelsen av aksjeselskap betydde en «voldsom utvidelse av produksjonens skala og av bedriftene som hadde vært umulig for enkeltkapitaler», skrev Marx. Kapitalen får her  «den direkte form av samfunnskapital […] i motsetning til privatkapitalen, og dens bedrifter fremstår som samfunnsbedrifter i motsetning til privatbedrifter. Det er en opphevelse av kapitalen som privateiendom innen grensene av selve den kapitalistiske produksjonsmåte.» (Kapitalen III,  Marx VIU 7, Pax Forlag 1970, side 159.)

Dette er en særs viktig konstatering.  Når aksjeselskapet har overtatt plassen til privatkapitalen, er dette forvarsel om det kapitalistiske produksjonssystemets endelikt.

Men samtidig gir det systemet og dermed borgerskapet et pusterom. Aksjeselskapet innebærer rett nok en form for samfunnsmessig samarbeid, men mest som en ny form for effektiv rollefordeling mellom ulike deler av den herskende klassen. Aksjeselskapsformen fører til «forvandling av den virkelig fungerende kapitalist til disponent, administrator av fremmed kapital, og av kapitaleierne til bare eiere, rene pengekapitalister», sa Marx.

Denne «segregeringa» bidrar på samme tid, den innbyrdes konkurransen til tross,  til å forene borgerklassens forskjellige fraksjoner – små og store eiere og kapitalforvaltere – i en felles klassefront vendt imot arbeiderklassen. Samfunnet spalter seg mer og mer i to store leire som står mot hverandre, borgerskap og proletariat, som det heter i Manifestet.

Hva er en aksje?

I likhet med den gammeldagse vekselen, er en aksje fiktiv kapital. Aksjen skiller seg fra vekselen gjennom at aksjeeieren ikke har løfte om å motta en bestemt kapitalsum til en bestemt termin, men derimot gjentatte betalinger som utbytte fra en bestemt kapital, betalinger som vel å merke ikke er forhåndsbestemt. Aksjen er ikke en fordring på tilbakebetaling av den kapitalen som er skutt inn i selskapet. Den er er et verdipapir som gir rett til å delta i overskuddsdelinga i et foretak. Inntekten aksjeeieren mottar kalles dividende. Dividenden – aksjeutbyttet – blir som regel fastsatt av generalforsamlinga, som en prosentsats av den nominelle aksjonærkapitalen.

Den som handler aksjer, satser på at dividenden ligger høyere enn innskuddsrenta han ville ha fått i banken, og tar altså en risiko.

Oppmuntres av borgerstaten

Denne risikoen blir oppmuntret av den borgerlige staten, som f.eks. har sørget for at aksjeutbytte er skattefri inntekt. Dette er ikke bare en direkte håndsrekning til egen klasse, men også ledd i å friste mellomlag og arbeidere til å plassere sine sparepenger (hvis de har noen) til rådighet for spekulantene. Såkalte aksjefond, som bruker småsparernes midler til å kjøpe aksjer i en brei vifte av selskaper for angivelig å spre risikoen, og innføring av «aksjesparing med skattefradrag», skal normalisere denne formen for sparing og innbille arbeiderklassen at også den kan være med som medeier og endog profitør. Slik kan arbeidsfolk genialt spytte penger inn i sin egen utbytting, samtidig som forestillingen om «folkeaksjer» styrker reformismens lammende grep om arbeiderklassen.

Aksjer er fritt omsettelige, iallfall når det gjelder de børsnoterte selskapene. Tilbud og etterspørsel etter en bestemt aksje, avgjør aksjens kurs ved kjøp og salg. Mens aksjonærutbyttet (dividenden) som oftest har en viss sammenheng med selskapets driftsresultat, kan en kursgevinst la seg realisere helt uten grunnlag i verdiskapning og profitt.

Dette uproduktive snylter- og spekulasjonsvesenet blir et stadig mer typisk kjennetegn ved kapitalismen av i dag.

lo200

«Aldri har LO vært sterkere. Venner, LO er verdens sterkeste fagbevegelse», skrøyt Roar Flåthen i sin 1. mai-tale i Bergen i 2009. Han har siden gjentatt det ved flere anledninger.
Og likevel har LO ved flere anledninger de siste åra meldt pass i forhold til noe så elementært som oppretting av tariffavtaler i noen små og mellomstore bedrifter.
Det er flaut og pinlig. Og det er farlig.

Youngstorget 9. mai. Foto: Revolusjon.Det var stor oppslutning om aksjonsdagen den 9. mai til forsvar for AFP-ordninga og mot pensjonsranerne på Stortinget og i regjeringa.

Minst 40.000 var i streik. Kollektivtrafikken sto stille i Trondheim og Oslo. I tillegg var det en lang rekke foreninger og klubber som støttet gjennom fanemarkeringer og uttalelser.

Dagens Folketrygd bygger på en solidarisk fordelingspolitikk. I den nye tas det fra de som har dårlig helse, lav levealder og dårlig økonomi og overføres til de som har god helse, høy levealder og god økonomi. Norge, et av verdens rikeste land, innfører endringene for å spare offentlige utgifter i størrelsesorden 30 milliarder i 2050.

Se også: Aksjon forsvar AFP!

Nei til pensjonsranet!

Dette er noen av konsekvensene av pensjonsreformen:

• Besteårsregelen forsvinner. Nå holder det med 20 gode år, i framtida taper du stort på noen år med deltid, omskolering eller utdanning.
• Pensjoner, også de offentlige, skal bare ha halv reallønnsutvikling
• Hvis levealderen i ditt årskull øker, skal din opptjente pensjon fordeles på flere år, også for offentlige pensjonister.
• Førtidspensjonistene mister skattefordelen som pensjonist
• Sjøl med et AFP-tillegg taper vanlige lønnsmotakere opp i mot 50 000 årlig sammenlignet med dagens Folketrygd
• De offentlige bruttopensjonene skal tilpasses det nye systemet senere.

En lang rekke klubber og foreninger sluttet opp om den politiske streiken 9. mai, blant andre disse:

  • LO i Trondheim
  • EL og IT forbundet distrikt Oslo og Akershus
  • Fellesforbundet avd. 765 Mursvennenes Fagforening
  • Sør-Trøndelag HK avd 1 av Handel og Kontor i Norge
  • Utdanningsforbundet Åfjord
  • avd. 10 NNN Ringnes E. C. DAHLS bryggeri
  • LO-utvalget i Coop Trondos
  • EL & IT Forbundet Distrikt Trøndelag
  • Statsbanenes Verkstedforening avd. 63 Norsk Jernbaneforbund
  • BSF, avdeling 047 av  Fagforbundet
  • Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Oslo
  • Fagforbundet avd. 008 Ingeniørvesenets Arbeiderforening
  • EL & IT Forbundet Distrikt Rogaland
  • Rogaland Energiforening
  • Rogaland Elektromontørforening
  • Fellesforbundet avd 12
  • Fellesforbundet avd. 762 Rørleggernes Forening
  • Fellesforbundet avd. 764 Malernes Forening
  • Fellesforbundet avd. 768 Sten- Jord og Cementarbeidernes Forening
  • FF Klubben ved Reinertsen AS Divisjon Entreprenør
  • FF Klubben ved Heimdal Entreprenør AS
  • FF Klubben ved Hageanlegg AS
  • FF Klubben ved Bautas AS
  • FF Klubben ved Veidekke AS
  • Fellesforbundet avd. 176, Dalane Fagforening
  • Fagforb.avd. 738 Trondheim Oppvekstforening
  • Hjemmet Mortensen trykkeri grafiske klubb
  • Fellesforbundet avd. 857 Grafisk Fagforening Midt-Norge
  • Fellesklubbstyret for de NNN-organiserte ved Ringnes Bryggeri (Oslo)
  • Elektrikernes Fagforening Distrikt Trøndelag
  • Vin og Brennevinarbeidernes Forening, Oslo
  • Verkstedklubben Aker Verdal

Arbeidsretten har enstemmig frifunnet NHO og Nor Lines for tariffbrudd og streikebryteri ved Skattøra i Tromsø.

Dom med klassestempel.Bakgrunnen er at Nor Lines den 7. mars 2014 brukte egne ansatte i stedet for havnearbeidere fra laste- og lossekontoret til lossing av skipet Nordjarl på Skattøra-terminalen, som ligger utenfor Tromsø Havn.

Havnearbeiderne ved Tromsø losse- og lastekontor har siden desember 2013 vært ute i lovlig sympatistreik med sine fagforeningskamerater i Risavika. Det har pågått omfattende streikebryteri også ved den kommunale kaia i Tromsø, Prostneset, der blant annet Hurtigruta legger til.

Skader jeg konkurranseevnen?
Typisk eksempel på slett arbeidsmoral, ifølge NHO.
Det har vært mye snakk om moralpolitiet på Grønland i Oslo. Et mye farligere moralpoliti er gjengen som fins i NHO-bygget på Majorstua, i regjeringskvartalet i Grubbegata og på Youngstorget.
Vi snakker om den nye offensiven mot sjukelønnsordninga.
Stoltenberg og Flåthen på LO-kongressen i 2009. Foto: Arbeiderpartiet (flickr)
Flåthen og Soltenberg på LO-kongressen i 2009.

Foto: Arbeiderpartiet (Flickr) deed_bydeed_nd

LO-toppen gjør gode miner til slett spill når den i samrøre med DNA forbereder å bryte kongressvedtaket om at uførepensjonen ikke skal røres. Roar Flåthen snakker nå i stedet om «skjerming».

3 monopoler kontrollerer 97 prosent av dagligvaremarkedet.3 monopoler kontrollerer nå 97 prosent av dagligvaremarkedet.

Idealet om fri konkurranse fører alltid til monopolisering. Fire dagligvaremonopoler 
er nå redusert til tre.

Forholdene ligger utmerket til rette for å vinne kampen. Men det vil være livsfarlig å ta seieren på forskudd.

Alt tyder på at det går mot et samordna oppgjør med forbundsvise tilpasninger. Spørsmålet om avtalefesta pensjon (AFP) kommer til å stå helt sentralt. Forbund som tradisjonelt har gått inn for forbundsvise forhandlinger, vil nå ha et samordna oppgjør for å tvinge gjennom pensjonskravet.

Arbeidsproduktivitet i Norge og noen andre land. Tall og graf fra eurostat.
Norsk produktivitet sammenliknet med EU-snittet og noen andre land.
Graf fra Eurostat.
Nye tall fra Eurostat viser at norske arbeidsfolk er 46 prosent mer produksjonseffektive enn EU-gjennomsnittet.

Dette er også høyere enn tall for USA, for ikke å snakke om Japan, og rimer særdeles dårlig med jamringa fra NHO og stortingspolitikerne om at vi er for «late», at vi har «for mye» sjukefravær og at vi «belaster» Folketrygda så mye at vi må stå i jobb til vi er 80 hvis vi skal gjøre oss fortjent til en pensjon å leve av …

Parat/YS vil ha en gjennomgang og regelendringer for å bekjempe streikebryteri i framtida. Bakgrunnen er rimeligvis det omfattende streikebryteriet som pågikk under Norwegian-konflikten. Intensjonen er god, men virkemidlene som blir foreslått, er kortsynte og prega av illusjoner om kapitalen og dens stat.

– Vi mangler verktøyene for å motarbeide streikebryteri, sier Vegard Einan, nestleder i Parat. - See more at: http://www.klassekampen.no/article/20150311/ARTICLE/150319969#sthash.uhjhzzfz.dpuf

Marxismens vitenskapelige tyngde og Marx' sin arbeidsverditeori er anerkjent langt ut over kommunistenes rekker. LO-forbundet Handel og Kontor har for eksempel laget ei god og lettfattelig framstilling av arbeidskraftverdien og hva lønnskamp egentlig går ut på, som vi har sakset fra.

Skjønt det går an å peke på et par unøyaktigheter og begrepsbruk som arbeidstakere osv., så er dette blant de aller beste populariserte framstillingene av dette spørsmålet vi har sett på norsk.

Hverdag i kabinen. Pressefoto fra SAS.Hverdag i kabinen.
© Pressefoto fra SAS.
Ultimatumet som SAS-ledelsen i november 2012 lyktes med å tvinge på de ansatte i Norge, Sverige og Danmark burde få sirener til å ule i hele den skandinaviske fagbevegelsen.

Dette er sosial dumping i masseomfang, der en norsk «rødgrønn» statsråd Giske har vært ivrigste pådriver med NHO & Co. som klappekorps.

LO og NHO vil ha et nytt «solidaritetsalternativ» for å hjelpe kapitalen ut av krisa.

LO og NHODet var under årskonferansen til NHO at LO-leder Gerd Kristiansen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund omdøpte moderasjonslinja til «et kollektivt løft».

Alle solemerker tyder på at tospannet legger opp til et nulloppgjør og et råttent pensjonsforlik allerede før forbundene i LO har vedtatt sine krav foran hovedoppgjøret. Også for bransjer der profitten øker.

LO, YS og Unio vil svare på regjeringas underminering av Arbeidsmiljøloven med en landsomfattende streik på nyåret. Det skulle bare mangle. Men planene om en to timers streik er så puslete at det i verste fall kan bli en flopp.

Styrk arbeidsmiljøloven! Foto: RØkt bruk av løsarbeid er ett av regjeringas forslag til endring av arbeidsmiljøloven. Arbeidsministeren fra FrP vil gi allmenn adgang til midlertidighet i inntil 12 måneder, under dekke av at dette skal «gi flere adgang til arbeidsmarkedet». Men det blir ikke flere jobber sjøl om det blir flere løsarbeidere. Resultatet blir bare mer sosial dumping, mer rettsløshet og fritt fram for grov utbytting, spesielt av unge og av innvandrere.

Grunnplanet mobiliserer til kamp for Arbeidsmiljøloven og mot gjeninnføring av løsarbeidersystemet.

Arbeidsmiljøloven (AML) av 1977 var en viktig faglig og politisk landevinning. Den sikrer rettigheter og minstekrav på en lang rekke områder, blant annet når det gjelder stillingsvern, arbeidsmiljø og arbeidstid.