Illustrasjon av Gerd Altmann fra Pixabay.
Kritikk av utenriks- og sikkerhetspolitikken kan snart stemples som uttrykk for påvirkning fra fremmede lands etterretning og desinformasjonskampanjer.
Sånn er det allerede i Russland, og også EU innfører løpende nytt regelverk mot såkalt desinformasjon. Et nytt norsk lovforslag kan kriminalisere NATO-motstand og kritikk av norsk utenrikspolitikk. Som det står i lovproposisjonen om endringer i straffeloven m.v. (påvirkning fra fremmed etterretning), Prop. 42 L (2023–2024):
«Kriminalisering av ytringer antas generelt å kunne ha en viss nedkjølende effekt på den offentlige samtalen: Det kan føre til en opplevd reduksjon i det offentlige rommet for kritikk og motstemmer.»
Tross alle forsikringer om det motsatte, er dette den åpenbare hensikten. Forslaget står i direkte strid med Grunnlovens § 100 som bl.a. sier: «Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.»
Såkalte påvirkningsoperasjoner, påståtte eller reelle, framføres som slike «tungtveiende hensyn». I begrunnelsen for forslaget hevdes det også frekt at kriminalisering av ytringer vil styrke demokratiet og ytringsfriheten.
Advokatforeningen er blant kritikerne av forslaget:
«Den nåværende ordlyden gir et urovekkende vidt spillerom og kan i prinsippet ramme frivillige organisasjoner, journalister og andre. Det er verdt å merke seg at slik lovgivning brukes av totalitære regimer for å kneble eller undertrykke brysomme stemmer eller ytringer.»
Også NRK er bekymra for at «det ikke er utelukket at også journalistisk publisering vil kunne rammes av straffebudet. Det i seg vil kunne medføre en nedkjølende effekt for medienes ytringsfrihet, selv om straff i slike tilfeller vil være i strid med Grunnlovens § 100 og EMK artikkel 10.»