Det er eit historisk paradoks at NATO som vart oppretta som ein militærallianse retta inn mot Sovjetunionen, har vore på sitt mest aktive etter at Sovjetunionen og Warszawapakta braut saman i 1991.
Et russisk krigsfly ble skutt ned i syrisk luftrom ved grensa til Tyrkia nær Antakya-Yayladağı. Presidenten og regjeringsrepresentanter har hevdet at det russiske flyet var 17 sekunder i tyrkisk luftrom, og at russerne bombet turkmenere i området Bayırbucak.
«AKP-regjeringa løftet ikke en finger da turkmenere ble massakrert av IS/Daesh.»
Grunnen til at Tyrkia skjøt ned det russiske flyet har ingenting å gjøre med omtanke for Bayırbucak-turkmenere. AKP-regjeringa løftet ikke en finger da turkmenere ble massakrert og deres kvinner gjort til slaver for IS for ikke så lenge siden.
Det er et så altfor velkjent refreng som spilles ut etter terroren i Paris: Makthavernes svar på terroren fostret av Vestens kriger er enda mer krig ute og mer undertrykking hjemme.
Retorikken fra den franske presidenten Francois Hollande og andre statsledere ligner til forveksling den til daværende president George Bush da han etter 11. september 2001 lanserte sin «krig mot terror» og gikk løs først på Afghanistan, deretter Irak.
NATO-Jens følger ivrig opp: – Det er simpelthen ikke noe alternativ å ikke bruke militær makt nå, sier han.
NATO innkaller til krisemøte i Brussel på anmodning fra Tyrkia. Det kan være et forspill til realisering av planene om mer direkte NATO-intervensjon i Syria.
Det dreier seg ikke om å knekke terroristene fra IS og Nusrafronten, men om å knekke det syriske regimet og de frigjorte kurdiske områdene.
NATO-landet Tyrkia og president Erdoğan har lenge drevet et dobbeltspill i forhold til den fascistiske terrorgruppa Islamsk Stat, som den ser på som en alliert i kampen mot den kurdiske nasjonale bevegelsen i Syria, Irak og Tyrkia. Regjeringa har et hovedansvar for IS-massakren på tyrkisk jord, skriver det tyrkiske arbeiderpartiet EMEP.
Konsekvensene av (det tyrkiske regjeringspartiet) AKPs utenrikspolitikk har nå resultert i massakrer. Mens ingenting er kjent rundt eksplosjonene i Reyhanli og Antep så vi generalprøven på en massakre i Diyarbakir under valgkampen, og de reelle gjerningsmennene har fortsatt ikke blitt tatt.
Side 21 av 32