Bitene i Vestens puslespill går ikke i hop.NATO-toppmøtet i Brussel den 24. mai og G7-møtet i Taormina på Sicilia var tenkt å forsone imperialistmaktene i Europa og USA. I stedet ble den alvorlige splittelsen imperialistene imellom synliggjort for all verden.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg spreller som en fisk i garnet, men tør ikke annet enn å bukke og skrape for budskapet fra Donald Trump.

Mens hundretusener demonstrerte i gatene utenfor, ga Trump de europeiske allierte klar beskjed om at de må punge ut og øke militærbudsjettene sine for å gjøre opp for det de «skylder» USA og amerikanske skattebetalere. Han vakte ekstra uro blant de mest servile NATO-statene i Øst-Europa ved å så tvil om USA ville føle seg forpliktet av artikkel 5 i NATO-pakten som forutsetter at USA kommer dem til militær «unnsetning». Hvor stor uro han forårsaket i norske departementskontorer skal være usagt, men det er et faktum at USA har finansiert enorme militæranlegg, etterretningskabler og lyttestasjoner helt utenom både norske forsvarsbudsjetter og NATO. Hva vil Trump hevde at Norge egentlig skylder USA?

Krusningene over Atlanterhavet tårner seg opp til monsterbølger. De utilslørte truslene mot vasallene i Europa har nådd nye høyder med Trump. Uten omsvøp blir den militære utpressinga og den amerikanske proteksjonismen servert; også uttrykt i presidentslagordet «America First». TTIP-avtalen ligger på sotteseng så fremt ikke de virkelige makthaverne i Washington finner anledning til å kastrere twitterpresidenten. EU jobber frenetisk med et motsvar som kan vise den europeiske unionens muskler etter Brexit og forsøker å manøvrere i et farvann minelagt av USA og Storbritannia.

Offisielt er de europeiske lederne mest bestyrtet over at Trump mer enn antyder at USA kan komme til å trekke seg fra Parisavtalen om såkalte klimaforpliktelser. Langt mer alvorlig er den amerikanske presidentens handelsmessige krigserklæring. Den er særlig retta mot Tyskland: «The Germans are bad. See the millions of cars they are selling to the U.S. Terrible. We will stop this.»

Uttalelser som dette har utløst skarpe reaksjoner fra den tyske eksportindustrien og fra Angela Merkel og utenriksminister Sigmar Gabriel. Den tyske forbundskansleren har gjort det klart at Europa må kjøre sitt eget løp, og at USA er en upålitelig alliert. Det er liten tvil om at både Merkel og Macron, som fikk føle et knusende håndtrykk fra Donald Trump, vil få det travelt med å forsere sitt prosjekt for å ruste opp EU som en sjølstendig aktør, også militært. Det gjelder for Brussel å legge nytt press på problemstatene i øst for å slakke de tette båndene deres til USA, slik at Europahæren blir mer enn et skrivebordsprosjekt.

Om det vil lykkes, gjenstår å se. De ultrareaksjonære regimene i de fleste østeuropeiske statene er paranoide i forhold til Russland. Men vinden kan være i ferd med å snu. Opinionen i flere av disse landa protesterer åpent mot NATO-diktat. Mer enn 170.000 slovaker krever nå folkeavstemning om landets NATO-medlemskap. Montenegro er lurt inn som ferskeste NATO-medlem tross stor folkelig motstand.

President Emmanuel Macron møtte president Vladimir Putin i Versailles dagen etter G7-toppmøtet (Russland var denne gang ekskludert fra det gode selskap). Macron dobbeltkommuniserte ved å forsvare nye sanksjoner og lange ut mot russiske medier, samtidig som han understreket at det var viktig å opprettholde dialog med Russland.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og den norske regjeringa er blant de som villig logrer for His Masters Voice, men med sitt tette forhold til Tyskland er Norge allerede langt ute i spagaten. Erna Solberg uttrykker støtte til Angela Merkel. – Det utarbeides nå fra norsk side en plan B, som er samarbeid med europeiske land, og en plan C, som er samarbeid med de nordiske landene, sier Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt for Fredsforskning til NRK.

Tvilen som er sådd av Trump om den amerikanske «sikkerhetsgaratien» vil bli utnyttet til å forsere norsk opprustning og underhånden styrke det militære samarbeidet med EU. Slik håper man å gjøre sine hoser grønne i både Washington, Berlin og Brussel.

Norsk utenrikspolitikk med den patetiske klovnen Børge Brende i manesjen er en ynkelig forestilling fra før av. Verre skal det bli.

Revolusjon er organ for Kommunistisk plattform, KPML