Historiske feil

Jeg noterer at Jonas Bals velger å neglisjere min appell om å styrke den antifascistiske fronten på arbeiderbevegelsens egne premisser (Klassekampen 26. oktober). Han gjentar i stedet sitt narrativ om at kommunistene i mellomkrigstida «kavet i sin analyse» av hva slags kraft fascismen utgjorde, og hvem som var hovedmotstanderen.

Generalsekretær Dimitrovs beretning til Kominterns 7. kongress i 1935 gir ikke grunnlag for tvil eller «kav». Beretninga er en grundig analyse av hva slags kraft fascismen utgjorde (og utgjør), og av hvordan den må bekjempes gjennom kampenhet mellom kommunister, sosialdemokrater og andre demokratiske krefter. Den tar også et oppgjør med dogmatikere i kommunistenes egne rekker.

Komintern-lederen påviste sammenhengen mellom økonomisk krise, opprustning, krig og fascisme. Han sa blant annet: «De imperialistiske kreftene forsøker å velte byrdene av hele krisa over på det arbeidende folkets skuldre. Til det trenger de fascismen. De forsøker å løse markedsproblemene ved å slavebinde de svake folkene, ved å forsterke undertrykkelsen av koloniene og ved å dele opp verden på nytt ved hjelp av krig. Til det trenger de fascismen.»

Når hele «venstresida» på Stortinget stemmer sammen med høyrepartiene for 75 milliarder til våpen og krigsbidrag til Ukraina, samt for dobling av det norske forsvarsbudsjettet, gir det ubehagelige assosiasjoner til 1914, da de fleste partiene i Den andre internasjonale stemte for imperialistiske krigsbevilgninger. Den gangen var Belgia offerlammet og påskuddet. I dag er det Ukraina. Fascismen feide som kjent over Europa i kjølvannet av første verdenskrig.

• Innlegget i Klassekampen 31. oktober (krever abonnement).