Ifølge vitner ble demonstrantene anholdt ved gruven av bevæpnet politi, som handlet etter ordre fra selskapets ledere. Etter mengder med tåregass anholdt politiet 28 demonstranter med håndjern. Tre demonstranter ble skutt. En ble etterlatt for å blø i hjel ved gruven, noe som tok 36 timer. De arresterte fikk helsefarlige stoffer sprayet i ansiktet, slått med klubber og pisket. To av de kvinnelige demonstrantene ble utsatt for seksuelle overgrep.
En peruansk journalist som ble pågrepet tok bilder av hendelsen. Bildene viser demonstranter bundet og med hetter over hodene. Noen var blitt slått til blods. Et bilde viser en peruansk bonde liggende på bakken, alvorlig skadet. Andre bilder viser smilende politi som vifter med undertøy, tatt fra demonstrantene som slags trofeer.
Konfrontasjonen i 2005 er en del av den pågående kampen mellom imperialistiske gruveselskaper, støtten av den peruanske staten, og lokale bønder samt urbefolkningen. Nylig har opprøret mot gruveinteressene skapt økonomiske forstyrrelser i Peru. På grunn av konflikten har blant annet det peruanske statseide oljeselskapet Petroperú blitt tvunget til å avslutte pumpingen av olje gjennom jungelen i nord. I tillegg måtte det argentinske Pluspetrol stanse sin oljeproduksjon i det nordlige Peru. En rekke kommentatorer kaller dette det største folkelige opprøret i Peru siden høyden på folkekrigen ledet av Perus kommunistiske parti på 1980-tallet.
Men uansett, å stille et imperialistisk selskap for retten i London vil, når alt kommer til alt, ikke gjøre noen større forskjell. Dette fordi imperialister vil støtte imperialistiske interesser. I Peru, og i alle andre grovt utbytta land, blir det drept og torturert arbeidere hver dag. Selv om det noen fra dette gruveselskapet skulle bli straffet, så vil omtrent alle andre forbrytelser fra imperialistiske selskaper gå ustraffet hen.
Arbeiderklassen vil ikke bli frigjort fra utbytting og undertrykkelse ved at en kapitalist byttes ut med en annen. Kapitalistene er avhengig av utbyttingen av arbeiderklassen, og utbyttinga må bestå så lenge kapitalismen består. Arbeiderklassen i Peru og resten av verden må bekjempe kapitalismen gjennom revolusjon og opprette proletariatets diktatur. Bare dette kan føre til frigjøring fra undertrykkelse og utbytting.