Den kinesiske folkerepublikken har meldt seg på i våpenkappløpet i rommet, der USA og Russland hittil har vært enerådende. Bush-administrasjonen gjorde det i fjor klart at den anser verdensrommet for å være en del av USAs «nasjonale sikkerhetsinteresser» på linje med verdenshavene og landjorda. USA har også gjort det klart at det «om nødvendig» vil hindre rivaliserende stater i å gjøre bruk av teknologiske kapasiteter i verdensrommet som utgjør «en trussel mot USAs nasjonale interesser».
Kommunikasjonskontroll
Satelitter som kretser rundt jorda er blitt uunnværlige for den amerikanske krigsmaskinens kommunikasjonslinjer og navigeringssystemer, for styring av presisjonsvåpen og for overvåking. Det satelittbaserte GPS-systemet gir USA kontroll og innsyn også over det sivile samfunnet, noe som blant annet bekymrer de europeiske imperialistenes union, EU.
Likevel er Washington påfallende varsomme i sin kritikk av Kina. Som ny etterretningssjef nedtoner den berykta eks-ambassadøren John Negroponte den kinesiske trusselen, og betoner i stedet at «Kina prioriterer positive forbindelser med De forente stater».
Men bak de forsonende ordene ligger alvorlig amerikansk bekymring, og det med god grunn. Mens USA bruker mer enn en femtedel av sitt statsbudsjett på krig og militarisering og har hendene fulle i Irak og Afghanistan, bruker Kina tida godt med omfattende diplomatiske og økonomiske initiativer i Latin-Amerika og Afrika.
Erobrer Afrika
I fjor utgjorde handelen mellom Kina og land I Afrika 40 milliarder dollar, eller 267 milliarder kroner. På møtet i forumet for kinesisk-afrikansk samarbeid (FOCAC) i november ble det fastslått at Kina skal opprette mellom tre og fem økonomiske handelssoner i Afrika innen tre år.
På sin rundreise til åtte afrikanske land i vinter inngikk president Hu Jintao en rekke nye avtaler om investeringer og svære industriprosjekter, som skal sikre Kina råvarer og energi til sin ekspanderende industri. Kina utvikler seg til Afrikas nye kolonimakt, i et tempo som allerede har gjort de kinesiske fabrikkherrene upopulære, både i Zambia og andre stater. Kina importerer i stor grad egne arbeidere til gruver og fabrikker, og skaper bare i begrensa grad nye arbeidsplasser for lokalbefolkningen. Dessuten har det illgjetne kinesiske fabrikkregimet, med elendig sikkerhet og bannlysing av reelle fagforeninger, skapt motstand og forbitrelse blant de afrikanske arbeiderne. Seks tusen arbeidere blir drept i gruveulykker i Kina hvert eneste år – situasjonen i kinesiskeide afrikanske gruver er om mulig enda verre.
Men når Vestens imperialister i stor grad har gitt blaffen i å utvikle Afrikas infrastruktur, har de afrikanske lederne begjærlig tatt imot kinesernes kreditter og storstilte satsninger på jernbanenett og havneanlegg.
Amerikansk schizofreni
De dyktige strategene i Beijing styrker på denne måten både sin tilgang til råvarer og sin geopolitiske innflytelse, men – i motsetning til sin Shanghaipartner Russland – uten å tråkke USA direkte på tærne. Den amerikanske avhengigheten av et «forsonlig» Kina på den diplomatiske arena og i FN, er bakgrunnen for den schizofrene amerikanske politikken i forhold til Kina. I tillegg kommer de to landas gjensidige økonomiske avhengighet, og begges frykt for å undergrave den gjensidige økonomiske stabilitetspakten. Et økonomisk sammenbrudd i USA eller i Kina, vil påføre rivalen enorme skader. Den gigantiske importen av kinesiske varer til det amerikanske markedet er avgjørende for det kinesiske industrieventyret, mens Kinas eksportinntekter og oppkjøp av amerikanske statsobligasjoner omvendt støtter opp om den overvurderte dollaren. Kinas velvilje og varsomhet på valutamarkedet er et nøkkelelement for finansieringa av det amerikanske budsjettunderskuddet.
Men kineserne dreier nå gradvis bort fra ensidig plassering i statsobligasjoner, og har i vinter bestemt seg for å bruke en femtedel av sine valutareserver til strategiske industrioppkjøp i utlandet. Det skal skje gjennom et statlig investeringsselskap. Kinesiske gruveselskaper, blant dem gullgruveselskapet Zijing Mining Group Co., har allerede kjøpt opp flere gruveselskaper, både i Afrika og Europa.
Økonomisk supermakt
Økonomisk er Kina allerede en supermakt på linje med USA, men har ennå ikke bygd opp sine militære muskler til å konfrontere Washington på mer direkte vis. Men det er bare et tidsspørsmål. Kina jobber med tida på sin side, og har for øyeblikket ikke interesse av å utfordre USA direkte. I mellomtida sørger Beijing for å holde alle dører åpne, gjennom felles militærøvelser med Russland og nye invitter til Asias andre store lokomotiv, India.
Imot energikjempen Russland og industri- og valutagiganten Kina, vil USA etter hvert komme til kort. Vissheten om det, innebærer økt fare for enda flere aggressive militære eventyr fra USAs side. Etterretningstjenestene og deler av offiserskorpset har kimet med alarmbjellene, og forlangt at USA må se til å sette Afrika mye høyere opp på prioriteringslista. Nå har Pentagon bestemt seg for å etablere en egen Afrika-kommando for å styrke sitt militære nærvær, offisielt på grunn av kampen mot terrorisme. Bordet dukes for nye krigsscenarier i Afrika – og kanskje i verdensrommet.
Artikkelen er trykt i Revolusjon nr 34, mars 2007.