– Det er helt uaktuelt for Norge å sende forsterkninger til Øst-Europa, sier statsminister Jonas Gahr Støre til NRK. Det er klok tale – hvis vi kan stole på ham denne gangen.
I motsetning til Danmark, Spania og Nederland sender Norge ikke flere kampfly og krigsskip til Baltikum, Romania og Bulgaria, hvis vi skal ta statsministeren på ordet. Det betyr at Norge ikke er med på den aggressive opptrappinga fra NATO for å «forsvare» et Ukraina som verken er utsatt for angrep eller er medlem av krigsalliansen NATO.
Så lenge det varer. Daværende utenriksminister Støre og hans forsvarsminister Espen Barth Eide sa omtrent det samme i 2011, da NATO forberedte overfallet på Libya. Den gang advarte de begge skarpt mot vestlig innblanding i den såkalte libyske revolusjonen. Ei uke etterpå hadde Støre og Barth Eide snudd 180 grader og gjorde Norge til USAs flinkeste bombekaster.
Uttalelsen til NRK hadde knapt forlatt desken der før Støre fra New York formulerer seg ganske annerledes. Overfor Dagbladet forbereder han nå opinionen på at «norske soldater kan bli involvert».
Derfor er det liten grunn til å hylle Støre før han viser reell vilje til deeskalering. Dersom Norge virkelig vil bidra til å redusere krigsfaren, kan Støre og forsvarsminister Enoksen bevise det med tre veldig enkle grep:
- Fristill KNM Fridtjof Nansen fra amerikansk kommando i hangarskipsgruppa til USS Harry S. Truman som befinner seg i Middelhavet, og kall fregatten hjem.
- Hent hjem den norske Panserbataljonen fra Litauen.
- Gi Russland tydelig beskjed om at Norge vil blokkere enhver ukrainsk søknad om NATO-medlemskap i overskuelig framtid, og derfor forventer at også Russland sørger for lavspenning langs sin vestgrense.
Som dreven diplomat veit Støre at slike handlinger ville redusere krigsfaren betraktelig. Men det krever sjølsagt ryggrad og mot å utfordre krigsagendaen til storebror USA og kompis Stoltenberg, og dermed bidra til å forhindre et krigshelvete fra å bryte løs i Europa.