«Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land», heter den nye boka til Dag Solstad. Men den handler ikke om oppvåkning – snarere tvert imot.
Dag Solstads nye bok har vakt jubel og begeistring hos borgerskapet. Jubel over Gymnaslærer Pedersens avsløringer og angrep på AKPs indre liv og praksis, begeistring over at en tidligere «revolusjonær» forfatter hever sin penn som anti-kommunismens spydodd.
Filmen om Max Manus har vært en kjempesuksess. Den var sett av mer enn en million nordmenn allerede før den kom på DVD.
Stortinget under hakekorset. Bilde fra filmen om Max Manus.
Som spenningsfilm betrakta er Max Manus håndverksmessig godt utført, historiske detaljer er ivaretatt og bidrar til å gjøre filmen realistisk og troverdig. Filmen skildrer i likhet med den gode danske filmen Flammen & Citronen, den borgerlige motstandskampen mot den tyske okkupasjonen. Problemet med Max Manus-filmen er ikke hva den forteller, men hva den fortier. Neida, en film kan ikke få med alt. Men i denne filmen eksisterer ikke de kommunistiske sabotørene, som med all respekt var i gang med sabotasje to år før Max Manus og Gregers Gram tok fatt i 1943.
I sitt nye album Living With War går veteranartisten Neil Young knallhardt ut mot krigspolitikken til George W. Bush og den økte undertrykkinga og overvåkinga av amerikanske borgere:
«Let's impeach the president for lying / and leading our country into war, abusing all the power that we gave him / and shipping all our money out the door . . . Let's impeach the president for spying / on citizens inside their own homes / breaking every law in the country / tapping our computers and telephones.»
Det nye albumet Living with war kan høres på nettet.
I fjor var det 100 år siden forfatteren Nordahl Grieg blei født, og i år er det 60 år siden han døde – da bombeflyet han var om bord i, blei skutt ned nær Berlin under et tokt over Tyskland under 2. verdenskrig.