Filmen som er lagd over Dag Solstads roman Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt landomtales i overstrømmende ordelag av ei samla borgerpresse, enda før premieren. Ikke så rart, kanskje, ettersom boka blei skrivi for å forlyste borgerskapet og gi raddissene et slags alibi for at de vendte tilbake til sitt småborgerliv da ml-moten var på retur. («Vi sykla på vannet vi», høh, høh – noe å fortelle barnebarna, det!).
Hvor sannsynlig er det at filmen skulle være bedre enn boka?
Reformistene liker å «forkorte» Internasjonalen, spesielt 3., 4. og ikke minst 5. vers. Dette har de gjort så lenge at disse versene nesten har gått i glemmeboka. Frisk dem opp på 1. mai!
L'Internationale ble skrevet av franskmannen Eugene Pottier i 1871.
Opprinnelig ble den skrevet til melodien av La Marseillaise. Melodien vi kjenner i dag ble skrevet av Pierre Degeyter i 1888.
Fra 1918 var Internasjonalen det sosialistiske Sovjetunionens nasjonalsang, inntil den i 1944 ble erstattet med Sovjethymnen.
Louis Bindesbøl var en dansk arbeiderlyriker, hvis diktproduksjon fant sted i Norge. Han var her en aktiv skribent i årene 1922–1925. Dikta blei publisert i bl.a. Klassekampen, Rebell og Den røde ungdom. Han jobba som sporveiskonduktør. Seinere flytta han tilbake til Danmark, hvor han drev en frukt-, tobakk- og vinbutikk resten av livet. Han blei født i Danmark rundt århundreskiftet, og døde 70 år seinere. Her kommer et av hans dikt, «Kaserner»: