tirsdag 3 august 2021

Pensjonister. Foto: Mark Timberlake, Unsplash

Avtalefestet pensjon (AFP) kan bli til Utvannet førtidspensjon, der flere får mindre. Det er utsiktene etter at «beinharde» pensjonskrav fra LO er blitt parkert av NHO og staten i flere tariffoppgjør siden 2018.

Sviket mot AFP har pågått gjennom mange år, i takt med de øvrige pensjonsreformene som krymper utbetalingene årskull for årskull. Det som opprinnelig var en ordning for sliterne, ble i 2011 omgjort til en livsvarig pensjon for alle som oppfyller vilkåra. For dem som klarer å tilfredsstille de rigide krava er AFP viktig for å spe på det som kommer fra Folketrygden. AFP kan utgjøre en firedel av den samla pensjonsutbetalinga. Men mange havner i AFP-fella fordi de mangler tilstrekkelig mange opptjeningsår i en AFP-bedrift, eller fordi de mister jobben like før de runder 62 år. Noen har bytta jobb fra offentlig til privat sektor og trodd at privat og offentlig AFP er samme sak. Det er det ikke. Historiene om triste enkeltskjebner som går glipp av en million i pensjon er tallrike.

I det ene tariffoppgjøret etter det andre har AFP forblitt like uløst, og Fellesforbundet og NHO har dytta det foran seg.

NHO og staten vil ikke bidra mer til ordninga. Det tar LO mer eller mindre til etterretning, med et lite håp om at ei ny regjering vil spe på litt fra statens side. Det blir i beste fall bare litt. Den flaue «løsninga» som LO og Fellesforbundet ser ut til å gå med på, er å smøre AFP tynt utover. For at alle skal sikres noe, betyr det at de som tilfredsstiller dagens regler får mindre. AFP kan bli lagt om til en opptjeningsordning.

Dermed betaler vi for n’te gang for ei ordning som blir stadig dårligere og i strid med det som vart den opprinnelige tanken. Argumentet LO står igjen med er at det blir lettere å rekruttere medlemmer samtidig som flere bedrifter organiserer seg. Men hensikten med AFP har aldri vært å verve flere medlemmer til LO. Hensikten har vært å gi sliterne en mulighet til å gå av tidligere uten å havne på uføretrygd.