Frontfagoppgjøret endte på 5,2 prosent – men fratrekk for overheng og lønnsglidning dumper prosenttallet til 2,2. Det er uansett minst 8 prosent for lite til å ta igjen det tapte.
Industriens driftsresultat var på 74 mrd. kroner i 2023, om lag 20 prosent høyere enn året før. Fellesforbundet har bare fått smuler av disse vanvittige overskuddene, og det i ei tid der medlemmene har tapt kjøpekraft mer eller mindre sammenhengende siden 2015. NHO framstiller seg sjøl som rause, mens Fellesforbundet kaller resultatet en stor seier.
«Lønna må øke med åtte prosent for å hente inn 2023-nivået til gjennomsnittet de siste 20 årene», sa LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad til Fri Fagbevegelse i forkant av oppgjøret. Og for å redde kjøpekrafta fra dyrtidsspøkelset i 2024, trengs det minst fem prosent. Det vil si tretten prosent til sammen.
Ti kroner som «blir vekk»
Resultatet av forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri gir sju kroner i timen til alle og kr 3,50 i lavlønnstillegg. Det høres kanskje ikke så galt ut. Men et raskt regnestykke forteller at de 7 kronene skulle vært nesten 17 kroner for at en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn på 545 000 øker med 5,2 prosent.
17 kroner redusert til 7
Dersom 5,2 hadde vært det reelle tillegget, ville heller ikke det vært nok til å kompensere for dyrtida. Prisveksten for mat og klær ligger fremdeles på mer enn seks prosent.
Ser en bort fra dem som ligger aller lavest eller har særlige tillegg, som i offshoresektoren, er resultatet i virkeligheten bare 2,2 prosent – under halvparten av den stipulerte prisveksten. Dette fordi 3 prosent «forsvinner» i såkalt overheng (1,6 %) og forventa lønnsglidning (1,4 %). Eller som NHO skriver: «For industriarbeidere i NHO-området er bidraget fra tarifftilleggene beregnet til 2,2 prosentpoeng. Resterende bidrag til årslønnsveksten i industrien som helhet er anslått lønnsglidning.»
Glidende fratrekk
Overhenget er differansen mellom lønna på slutten av året i forhold til gjennomsnittet for hele året. Lokale forhandlinger og ansiennitetstillegg m.v. utgjør lønnsglidninga. De lokale forhandlingene skjer oftest mot slutten av året og øker dermed overhenget. Det geniale ved denne regnemåten – sett fra NHO sin side – er at deler av lønnsglidninga går til fratrekk to ganger, også for dem som ikke har fått lokale tillegg.
Skal industriarbeiderne sikre eller øke kjøpekrafta fra i fjor, må de grovt sagt sjøl sørge for minst tre prosent i de lokale forhandlingene. Og enda vil det mangle åtte prosent for å ta igjen det tapte de siste 20 åra.
Frontfaget legger ramma for de andre oppgjørene. Industriarbeiderne har tradisjon for å ta ut det meste lokalt, og kan dermed lettere stemme ja ved uravstemninga.
Motstanden kan bli større i andre bransjer og sektorer. Det kan fremdeles bli streik i byggfagene og de andre tariffområdene som nå forhandler i tur og orden utover våren.
Mer om tariffoppgjøret