Ifølge utenriksredaktør i NRK, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, er Frankrikes president Emmanuel Macron en «hvit ridder» i kampen mot Russlands Vladimir Putin.
Riktig nok har Macron latt seg avbilde med boksehansker og ikke med lanse. Det er en uvesentlig detalj. «For Macron er derfor konklusjonen tydelig. Vesten kan ikke lenger legge bånd på seg i hva slags støtte som loves, og han har åpnet for at det også skal være mulig å sende franske soldater dit.» Altså til Ukraina.
Sommerens ekspressvalg til den franske nasjonalforsamlinga viste at franskmennene, i motsetning til norske forståsegpåere, kan dy seg for presidentens ridderlighet.
En trøst for Macron kan være at han har seks norske musketerer på sin venstre flanke. Lars Borgersrud, Magne Kaldhusdal, Rune Naustdal, Jørn Magdahl, Boye Ullmann og Arve Ottersen insisterer i talløse innlegg i Klassekampen på at vestlig og norsk våpenstøtte handler om luftvern og anti-tankvåpen, ergo er den defensiv. De seks synes det er «lett å forstå at folk i noen østeuropeiske land ser militærallianser som Nato som den eneste garantien for sin statlige eksistens, og at de vil ha retten til å velge medlemskap».
Vi skal ikke dvele ved at personligheter på norsk venstreside finner forsonende trekk ved tvangsekteskap, så lenge det innebærer å bli en del av USA sitt harem.
Men musketerene ligger bokstavelig talt litt på etterskudd for den hvite ridderen i Paris. Hva er vel problemet med NATO-soldater i Ukraina? Franske eller norske soldater trenger jo bare innta defensive posisjoner i skyttergravene, side om side med Azov-bataljonen.
