Ingenting er som sprek norsk imperialisme. Arbeiderpartiets næringspolitiske talskvinne Gunvor Eldegard mener det vil være positivt hvis Hydro kjøper sin kanadiske aluminiumskonkurrent Alcan. - Det er sprekt og spennende hvis Hydro har tenkt å satse så stort internasjonalt, sier Eldegard, som er nestleder i Stortingets næringskomité, til Dagsavisen.
Det er uvisst om Arbeiderpartiet mener at salget av Hydro Polymers med 360 norske arbeidsplasser til det britiske Ineos Capital Ltd. for 4,2 milliarder kroner var like sprekt. Men det er unektelig spennende for de ansatte om de får beholde jobbene sine.
Staten eier i dag 44 prosent av Hydro. Eierandelen vil gå ned hvis Hydro kjøper Alcan. Skal statens eierandeler i selskapet opprettholdes, vil det i så fall koste 100 milliarder skattekroner. Hydros anslåtte markedsverdi er 84 milliarder kroner, mens Alcan takseres til 222 milliarder kroner. Ifølge canadiske medier går ryktet ut på at Hydro har tenkt å by 180 milliarder kroner (30 milliarder dollar) for Alcan for å bli verdensgigant på aluminium.
I samband med salget av Hydro Polymer sier en lettere frustrert SV-representant ifølge ANB at «Den rødgrønne regjeringen har lagt et godt grunnlag for en god eierskapspolitikk i årene framover, men det ser ikke ut som om Hydro har tenkt å finne ut om den kan virke for dem».
For oss ser det ut til at de rødgrønnes eierskapspolitikk virker helt utmerket. For Hydro.
Klassekampen feiret sine 30 år som dagsavis med å utvide eiergrunnlaget.
Toppene i Fagforbundet og den liberale eliten i forlagene Pax og Oktober er så tilfreds med Klassekampens «uavhengige» utvikling, at de har spytta inn seks millioner i frisk aksjekapital. For riktig å understreke båndene til sosialdemokratiet, ble Dagsavisens administrerende direktør Trude Husjord valgt som nytt styremedlem.
Avisa framfører her «tre gode grunner» til at Norge bør gjøre som NATO og USA krever, og sende flere såkalte spesialstyrker – eller leiesoldater på godt norsk, til Afghanistan.
Lederen i RV-bladet Opprør (nr 5/06) slår an tonen foran den forestående fusjonen – eller vårbryllupet – mellom RV og AKP:
«Når ein gifter seg vert det sagt at ein skal ha på seg ”noko gammalt, noko nytt, noko lånt og noko blått” (Dette gjeld sjølvsagt brura. Brudgommen er alle nøgde med berre han greier å skaffa seg ein mørk dress og møta opp). I helga skipa me i RV, AKP og RU til kvinnekonferanse med 80 flotte damer som er klare for å danna eit nytt, feministisk parti. Det gamle skal syna kvar ein kjem frå, det nye skal syna at ein skal inn i noko nytt, det blå skal symbolisera truskap og styrke – i rørsla vår vert det vel raudt i staden.»
Vi mener å spore en viss usikkerhet rundt hvilken farge de nyforlovede bærer med seg inn ekteskapet. Det er også litt uklart om brudgommen i det hele tatt skal være tilstede, eller om det er snakk om et reint lesbisk partnerskap. Men det forsikres om at «båe brurefolka (gler) seg til endeleg å få ei borgarleg ordning på foreldreskapen til Raud Ungdom».
Ved denne forestående lykkestund sømmer det seg neppe å minne om den gamle RV-parola Oppløs familien. Derfor velger vi ikke å nevne det, veloppdragne som vi er.
Iraks «president», kurdiske Talabani, er ikke overdrevent begeistret for anbefalingene som er lagt fram av Iraq Study Group under ledelse av tidligere USA-utenriksminister James Baker III.
Talabani mener at Baker-rapporten «behandler Irak som en ung, liten koloni som de kan stille krav til og ignorere det faktum at vi er en suveren og respektert stat». (sic!)
Ja, det er jo helt utrolig at ikke amerikanerne har lagt merke til hvordan de irakiske myndighetene hevder sin selvbestemmelse. De har jo ikke mindre enn 150.000 uniformerte vitner i landet.
«Våre hender er bundet /…/ Statsministeren kan ikke forflytte ti soldater fra ett sted til et annet uten amerikansk godkjenning», fortsetter Talabani. Unnskyld, herr «president», du sa suveren og respektert stat?