Den største avisa i Israel, Yedioth Ahronoth, siterer en høytstående kilde i det israelske utenriksdepartementet som mener at Norge er «det mest Israel-fiendtlige landet i verden» (sic!).
Bakgrunnen er at Israels ambassadør har klart å legge seg ut med det norske kongehuset, og har fått betimelig påpakk fra både UD og fra Det Mosaiske Trossamfunn i Norge.
Når en vet hva som har vært offisiell og uoffisiell norsk politikk de siste seksti åra og fram til denne dag, er påstanden om Norge som Israels største fiende ganske så sensasjonell. I hele etterkrigstida har Norges lojalitet vært urokkelig, uansett regjering, til to land: Israel og USA.
Men med utkikkstårn i en settlerstat som anser landets opprinnelige innbyggere for å være uønska inntrengere, må man nødvendigvis se virkeligheten opp-ned.
Sett i lys av at staten Israel har tradisjon i rask og grusom gjengjeldelse mot de som til enhver tid «truer Israel», har PST endelig fått en grunn til å høyne terrorberedskapen. Men det aner oss at «Mossad-rødt» ikke inngår i beredskapsskalaen til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.
Mens Israel herja som verst i Libanon, kom avsløringa: Terroralarm i London! Opptil 20 fly på vei til USA planlagt sprengt! Flykaos, forbud mot håndbagasje og drikke på alle fly til og fra Heathrow var det som møtte frustrerte og skremte flypassasjerer.
«Terroralarmen» kom som bestilt for et Israel som syntes medienes søkelys på det sionistiske blodbadet i Libanon begynte å bli vel ubehagelig. Og Tony Blair, som lenge har prøvd å presse gjennom stadig strengere terrorlover i det britiske parlamentet, kan nå håpe på lettere spill i fortsettelsen.
Noen nyhetsmessig bombe var iallfall ikke de obligatoriske massearrestasjonene av muslimer med og uten britisk statsborgerskap. Ved forrige «kritiske» terrorvarsel i Storbritannia, ble 700 muslimer internert. 2 – to – av dem ble siktet, mens resten måtte slippes fri… Palestinerne og libaneserne, i særdeleshet det skrekkelige Hizbollah, er for en stor del muslimer. Hvilket sammentreff!
9/11 fra fem år tilbake kan snart omdøpes til Seven Eleven. Kioskkjeden har, navnet til tross, i praksis døgnåpent i storbyene. Slik også med 9/11: terrorisme-jokeren ligger alltid lett tilgjengelig bak disken. Når Israel går amok, er det garantert «happy hour» for terroralarmer.
Vi savner i grunnen ei illustrert lærebok for innføring i marxismens ABC. Men i noen tilfeller kan Se og Hør og borgerskapets medier for øvrig tjene som brukbar erstatning.
Bryllupet mellom landets to rikeste, brukseier Mille-Marie Treschow og «kjøpmann» Stein Erik (Rimi-)Hagen på Fritzøe-godset i Larvik, er norsk kapitalisme i konsentrat. I et høyst privat bryllup på høyst privat grunn (1700 mål riktignok), stilte alt som betyr noe i norsk offentlighet opp, statsministeren inkludert. Ordføreren beordret flaggheising i kommunen på bryllupsdagen, og politiet sørget for gratis vakthold. For sikkerhets skyld innførte politimesteren flyforbud over godset, slik at flytrafikken ikke skulle skjemme seansen!
Det hele er en levende bekreftelse på symbiosen mellom godseierne, industrikapitalen, handelskapitalen og den politiske eliten. Her «akter og ærer man hverandre helt til døden skiller oss ad». Men det er selvsagt de førstnevnte som finner forlystelse i å invitere de sistnevnte som statister i showet. Eller skal vi si som brudepiker? Og de politiske statistene kjenner sin plass på settet. Modig trosser de syrlige kommentarer, selv fra borgerskapets egen presse, og stiller opp for sine velgjørere og oppdragsgivere.
Kongen og dronninga hadde derimot ærefølelse nok til å takke nei. Mer er det ikke å si. Sånn er helt enkelt det kapitalistiske Norge anno 2004, «unplugged».
Av og til har vi mer til overs for monarkiet enn for de borgerlige brødpolitikerne.
Kong Harald har vendt tommelen ned for forsvarssjefens anmodning om kongelig «approbasjon» av en ny medalje for tapperhet i strid, med det fredsæle navnet Stridsfortjenestekorset.
Stortingsgruppa til FrP har brukt en halv million på cruise med Hurtigruta. Carl I. Hagen vil ikke svare på om det er betalt skatt av partiets studiereiser, som også har inkludert ektefeller. Hvis ikke, er dette et lovbrudd fra lov-og-orden-partiets parlamentarikere.
På spørsmål om ikke dette er skattebetalernes penger, svarer Carl Ivar først nei. De var det før de ble bevilget, men nå er de Fremskrittspartiets! Eks-partileder og visepresident i Stortinget er ellers kjent for å ergre seg over statlige subsidier og misbruk av den delen av skattebetalernes penger som ikke går til opprustning og politi.
Vi synes i likhet med Carl Ivar at det er uhørt og ondsinnet å kritisere FrP for å ha sugerør ned i statskassa og skattefusk. Her har FrP-erne reist med Hurtigruta og dermed tilbakevist at de ikke tenker distriktspolitikk, de har sørget for å la parlamentarikerne ta med ektefeller gratis som bevis på partiets gode familiepolitikk, og de har endatil demonstrert partiets gode sosialpolitikk gjennom investering i solide privatforsikringer – i tilfelle representantene skulle bli sjuke underveis og må rykke foran andre i den offentlige helsekøen.
Det er logikk i det hele. Fremskrittspartiet suger. Og da trengs sugerør.
