Stortinget består nå av ett stort krigsparti. Sammen med resten av stortingspartiene inngår SV og Rødt et skandaløst forlik for gigantisk opprustning.
– Det er historisk at alle partiene på Stortinget stiller seg enstemmig bak en innstilling av denne typen, sier leder i utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H), til NRK. Det kan ikke bestrides.
«Ni partier sto frem og fortalte at de nå var helt enige om å ruste opp landet så det monner. Ikke et eneste parti fremmet avvikende synspunkter på noe som helst. Det er sjelden kost i forsvarspolitikk og sier mye om hvordan det står til i Europa for tiden. Det føltes nesten som om partiene handlet på militær kommando», oppsummerer Halvor Hegtun i Aftenposten 4. juni.
For ikke å si under NATO-kommando.
Ekko av krigspartiene
De samla krigsbevilgningene de neste 12 åra blir på 1635 milliarder kroner. Helt til enda flere påplussinger kommer. Som et ekko av de øvrige krigspartiene nekter SV og Rødt å kalle den historisk store pengeflommen for opprustning; det handler bare om å styrke det nasjonale forsvaret, må vite. Tilleggsbevilgninger på 600 milliarder kroner framstiller partiene som et gjennomslag for fredsbygging og nasjonal suverenitet.
Vi mistenker ikke SVs Ingvild Fiskaa eller Rødts Bjørnar Moxnas for å være til de grader naive som de gir inntrykk av. Forliket er hundre prosent i tråd med NATOs krav og Forsvarskommisjonens oppskrift for krig. Likevel påstår disse «opposisjonspartiene» at de har fått gjennomslag for mer nasjonal sjølstendighet.
– Hæren, heimevernet og sjøforsvaret skal styrkes. Vi får en historisk satsing på luftvern, med langtrekkende luftvern også til å beskytte sivilbefolkning, infrastruktur og demokratiet, sier en fornøyd Bjørnar Moxnes. Han er forsvars- og utenrikspolitisk talsmann for Rødt.
Krige globalt, handle lokalt
Fikenbladet for dette knefallet for USA og NATO er at Forsvaret skal handle mer lokalt.
– Rødt har fått gjennomslag for at Stortinget nå skal vedta at Forsvaret i større grad skal benytte lokale leverandører, slik vi varslet at var viktig før forhandlingene startet. Sjelden har det passet så bra å si «tenke globalt, handle lokalt», jubler Moxnes.
Innkjøp av norskproduserte ullvotter lar seg uten problemer kombinere med NATOs offensive globalstrategiske tenkning.
Bløffer om kjernefysisk nedrustning
Moxnes bløffer når han hevder at Rødt «har fått gjennomslag for å løfte fram arbeidet for kjernefysisk nedrustning – at Norge skal jobbe aktivt for en verden fri for atomvåpen og lavspenning i nord».
Sannheten er den stikk motsatte. Rødt, SV og KrF fremmet 30. mai 2024 et tilleggsforslag ved behandling av den utvida baseavtalen med USA, der de tre partiene ville ha «dialog med Danmark, Finland og Sverige om å definere et felles syn på lagring av kjernefysiske våpen i våre områder, samt etablere kontrollmekanismer for å sikre etterlevelse av dette synet». Forslaget ble avvist mot de tre partienes 14 stemmer.
Bare SV, Rødt og KrF stemte for at Norden skulle sørge for felles regler og restriksjoner mot lagring av kjernevåpen.
Rødt viser fornøyd til Stortingets vedtak om å arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen – et vedtak som er reint skuebrød så lenge Norge er medlem av en krigsallianse som påberoper seg retten til førstebruk og nekter Norge å signere FNs atomvåpenforbud.
Imperialismens venstrealibi
I 2023 sa Rødt at partiet er åpen for å «finansiere viktige engangsinvesteringer (…) gjennom overføringer fra oljefondet (…). Vi må unngå å sette nødvendige velferdstilbud for folk opp mot forsvaret av befolkningen».
Dette er ikke annet enn munnsvær. Krigspolitikken betyr garanterte kutt i velferd og andre budsjetter. Venstre og andre partier vil bruke mindre, ikke mer oljepenger, ved å stramme inn handlingsregelen ytterligere.
Sannheten er at Rødt fungerer som venstrealibi for norsk imperialisme, gjerne omskrevet som «norske interesser». « …. Utenriks- og forsvarspolitikken (må styres), ut fra hva som tjener norske interesser samt fred og sikkerhet globalt», skreiv Moxnes da Rødt la fram sin egen langtidsplan for forsvarssektoren for et år tilbake.
Disse interessene er direkte avleda av norsk kapitaleksport og den borgerlige statens investeringsportefølje gjennom Oljefondet. De har ingenting med arbeiderklassens og det norske folkets interesser å gjøre. Annerledes kan det ikke være så lenge Norge er prisgitt monopolene og kapitalistiske produksjonsforhold.
Begrepet «venstresida» framstår mer og mer som meningsløst. Iallfall på Stortinget.