Den ledende bolsjeviken i nasjonalitetsspørsmål, Josef Stalin, var krystallklar i forsvaret av den ukrainske og andre nasjoner og deres rett til å utvikle seg.
Bolsjevikene måtte tidlig ta et oppgjør med tankegods fra den gamle russiske sjåvinismen, tankegods som viste seg rett etter revolusjonen og i samband med opprettelsen av Sambandet av sosialistiske sovjetrepublikker.
Det kan være nyttig å gjenoppfriske hvordan Lenin og Stalin konfronterte slike ideer, som under partikongressen i 1921. Som det framgår, er kommunistenes standpunkt diametralt motsatt arrogansen til de storrussiske sjåvinistene, det være seg tsar Nikolai eller president Vladimir Putin.
***
«Under det gamle regimet kunne ikke og gjorde ikke den tsaristiske regjeringen noen anstrengelser for å utvikle staten Ukraina, Aserbajdsjan, Turkestan og andre randområder. Den motsatte seg utviklingen av nasjonalstater, så vel som av kulturen i grenseområdene, og forsøkte med tvang å assimilere den innfødte befolkningen.
Den gamle (tsaristiske) staten, utbytterne og kapitalistene etterlot oss en arv av slike nedtrykte nasjonaliteter som kirgisere, tsjetsjenere og ossietere, hvis land ble kolonisert av kosakker og kulakker fra Russland. Disse nasjonalitetene var dømt til ufattelig lidelse og utryddelse.
Videre har posisjonen til den stor-russiske nasjonen, som var den dominerende nasjonen, etterlatt spor av sin innflytelse også på russiske kommunister som ikke er i stand til, eller uvillige til å komme nærmere de arbeidende massene av lokalbefolkningen, for å forstå deres behov og for å hjelpe dem å utvikle seg fra tilbakeliggenhet og mangel på kultur. Jeg snakker om de få gruppene av russiske kommunister som idet de ignorerer særtrekkene ved livsstilen og kulturen i grenseområdene, noen ganger begår avvik i retning av dominerende russisk nasjonalsjåvinisme.»
«Videre har jeg mottatt et notat», sa Stalin til kongressen, «som hevder at vi kommunister kunstig dyrker en hviterussisk nasjonalitet. Det er ikke sant, for det eksisterer en hviterussisk nasjon som har sitt eget språk, forskjellig fra russisk. Følgelig kan kulturen til det hviterussiske folket bare hevdes gjennom morsmålet deres. Vi hørte lignende snakk for fem år siden om Ukraina, om den ukrainske nasjonen. Og ganske nylig ble det sagt at den ukrainske republikken og den ukrainske nasjonen var tyske oppfinnelser. Det er imidlertid åpenbart at det finnes en ukrainsk nasjon, og det er kommunistenes plikt å utvikle dens kultur. Du kan ikke gå imot historien. Det er åpenbart at selv om russiske elementer fortsatt dominerer i de ukrainske byene, vil disse byene i løpet av tiden uunngåelig bli ukrainisert.
«Det er åpenbart at det finnes en ukrainsk nasjon, og det er kommunistenes plikt å utvikle dens kultur.»
For omtrent førti år siden hadde Riga preg av å være en tysk by. Men siden byene vokser på bekostning av landsbygda, og siden landsbygda er nasjonalitetens vokter, er Riga nå en rent lettisk by. For omtrent femti år siden bar alle ungarske byer et tysk preg; nå har de blitt magyarisert. Det samme vil skje i Hviterussland, hvor ikke-hviterussere fortsatt dominerer i byene.»
Fra Stalins beretning om partiets umiddelbare oppgaver i forbindelse med det nasjonale spørsmålet på Den tiende kongressen til Russlands kommunistiske parti RKP(b), mars 1921.