Nesten på årsdagen for det kriminelle overfallet på Irak i 2003, iverksatte imperialistmaktene fly- og rakettangrep mot Libya. Krigspropagandaen er like løgnaktig og falsk nå som den var i 2003, selv om det denne gangen skjer med et FN-mandat som «autoriserer medlemsstater […] å treffe alle nødvendige tiltak for å håndheve overholdelse av flyforbudet». En formulering som krigsmaktene fritt tolker til å handle om langt mer enn en flyforbudssone.

Nei til fremmed intervensjon!Krigen er satt i gang under dekke av at angriperne skal «beskytte sivilbefolkningen». Alle som ikke er blindet av krigspropagandaen kan se at det er nøyaktig det motsatte som skjer: Franske Mirage-jagere slapp 19. mars bomber over Benghazi og Tripoli, mens Storbritannia og USA har sendt minst 110 Tomahawk-raketter mot libyske mål. Søndag ettermiddag var minst 64 drept i angrepene. Blant annet skal flere sykehus være ramma.

Våpenhvile ignorert

Angrepene skjedde til tross for at regjeringa i Tripoli umiddelbart etter at sikkerhetsrådets resolusjon ble kjent, erklærte ensidig våpenhvile og dermed imøtekom det første punktet i sikkerhetsrådets Resolusjon 1973 (2011).

De franske og amerikanske angrepene ble like fullt gjennomført, og den libyske statens kunngjøring om våpenhvile ignorert. Allerede her brøt «koalisjonen av villige» sin egen resolusjon og avslører at krigen har helt andre mål enn «vern av sivile liv».

Frankrike og Storbritannia har stilt seg i spissen for krigen mot sine gamle koloniområder. Det var disse to statene som presset på for å tvinge igjennom en resolusjon i sikkerhetsrådet. Et noe mer nølende USA sluttet seg til.

Den arabiske liga protesterer

En vesentlig del av det politiske og diplomatiske forarbeidet var å presse Gulfstatene og Den arabiske liga til å stille seg bak kravet om en flyforbudssone over Libya. I resolusjonsteksten blir de arabiske statenes og Den arabiske ligaens rolle kraftig understreket. Ideen var å la flystyrker fra Qatar eller Saudi-Arabia innlede angrepene for å gi krigen et «arabisk» tilsnitt.

Denne planen slo åpenbart feil, ettersom Frankrike og anglo-amerikanerne trykket på avtrekkeren først. Den arabiske støtten er i ferd med å svinne fra krigens første dag:

«Det som skjer er noe annet enn målet vi hadde om å innføre en flyforbudssone. Det vi ønsket var at sivile libyere skulle bli beskyttet, ikke bombet av Vesten», sier leder av Den arabiske liga, Amr Moussa.

Den afrikanske union (AU) har fra sitt møte i Mauretania krevd umiddelbar stans i angrepene på Libya. Allerede den 10. mars avviste freds- og sikkerhetsrådet i AU alle forslag om fremmed intervensjon mot landet. Men «de regionale aktører» er åpenbart uinteressante når de ikke danser etter imperialistmaktenes pipe.

Splittelse i NATO

Russland, Kina og en rekke land i Latin-Amerika har advart og uttrykt sterk uro over det som skjer. Heller ikke i NATO er det enighet. Tyskland nektet å støtte resolusjonen i Sikkerhetsrådet. Tyrkia og Bulgaria uttrykker seg stadig skarpere imot, og har foreløpig torpedert planene om å gjøre aggresjonen til en NATO-operasjon. Men det er bare et spørsmål om dager før tyrkerne bankes på plass.

– Tyrkia vil aldri rette våpen mot Libyas folk. Statsminister Erdogan.

– Det er utenkelig for oss at våre soldater skulle slippe bomber over libyere, sier statsminister Erdogan ifølge den tyrkiske avisen Hurriyet. – Tyrkia vil aldri rette våpen mot Libyas folk , sa han nylig på et møte i regjeringspartiet AKP. Bulgarias statsminister Boyko Borissov har klart sagt at målet for koalisjonens angrep er å få kontroll over Libyas oljeressurser. – Jeg vil ikke sende pilotene våre ut på et slikt eventyr, sa Borissov i et intervju med fjernsynsstasjonen TV7 mandag. – Interessene bak operasjonen i Libya dreier seg i stor grad om hvem som skal utnytte landets oljekilder, la han til.

Storbritannia og USA øker nå presset for å gjøre aggresjonen til en NATO-krig. USA prøver å nedtone sin rolle og har dessuten spent krigsmaskinen sin til bristepunktet. Det har imidlertid ingen betydning for kommandolinjene. En amerikansk admiral leder uansett operasjonen.

Norge snur kappa

I forrige uke kunne man la seg lure til å tro at den norske regjeringa var blitt mindre krigsgal etter erfaringene i Irak og Afghanistan. Utenriksstatsråd Jonas Gahr Støre manet til forsiktighet og advarte mot vestlig innblanding, mens statssekretær Espen Barth Eide sa at «det er viktig at libyerne må lage sin egen revolusjon». Usedvanlig klok tale til å komme fra norsk utenriksledelse. Derfor kunne det jo ikke vare.

Norge har ikke våget å følge Tysklands linje. Straks USA lot seg overtale av Frankrike og Storbritannia og kastet seg med på krigstoktet, har regjeringa løpt beina av seg for å stille med «bidrag». – Norge vil ta ansvar, sa statsminister Stoltenberg og ilte til sin kollega «lille Napoleon» Sarkozy i Paris for å tilby sine tjenester. I motsetning til Bulgaria, sender Norge «pilotene våre ut på et slikt eventyr» der verken endemål eller kommandoforhold er klarlagt.

Her er noe av hva statsminister Stoltenberg presterte å si på møtet hos den krigsgale franske president Sarkozy den 19. mars:

«For å seire kreves det vilje, utholdenhet og oppofrelse.
Vi gir vår udelte støtte til arbeidet som FNs generalsekretærs spesialutsending legger ned for å finne en bærekraftig og fredelig [sic] løsning på krisen.
Selv om makt alene ikke vil være tilstrekkelig, hender det at det internasjonale samfunnets kollektive vilje må tvinges igjennom med militære midler. Mens vi er samlet her, er Norge derfor i ferd med å klargjøre relevante kapasiteter fra Luftforsvaret for oppgaven, inklusive seks kampfly. […]
Dette er et sannhetens øyeblikk. Historien vil avsi sin dom over oss på grunnlag av våre handlinger nettopp i disse dagene».

Det siste har Stoltenberg rett i.

SV åpner for bakkestyrker

Norske F-16 fly deltar aktivt i angrepskrigen. Foto fra wikimedia.«Kapasitetene» består av en skvadron F-16 fly og en stab av 120 piloter, teknikere, sikkerhetspersonell og presseoffiserer. Norske kampfly har ikke deltatt i krigsoperasjoner siden de var stasjonert i Afghanistan i 2006. Men nå skal den norske regjeringa vise at den er like pro-aktivt aggressiv som den danske, som allerede har en flystyrke på plass på Sicilia. De norske flyene skal være mer teknisk avanserte, og kan derfor være førstevalg for operasjonsledelsen i gjennomføring av angrepsoppdrag. Allerede 24. mars var jagerbomberne i full aksjon over libysk luftrom. De står direkte under amerikansk kommando.

Hele Stortinget støtter denne aggressive angrepskrigen, fra FrP til SV.  Nestleder i SV, Bård Vegar Solhjell kaller FN-resolusjonen «positiv og nødvendig» og legger overfor NTB til at «eventuelle forslag om å sette inn bakkestyrker må vurderes svært nøye». Slik taler en sann imperialistisk håndlanger.

Hele FN-argumentasjonen har ramlet sammen fra første dag, noe reaksjonen fra Den arabiske liga viser. De krigførende statene, i hovedsak NATO-land, bidrar for hver bombe til å styrke og bygge opp om legitimiteten til Muammar Gaddafis regime. De «hjelper» ikke, men undergraver og kompromitterer de folkelige kreftene i Libya som vil ha et fritt, uavhengig og demokratisk Libya. Dét kan aldri oppnås i samspill med imperialismen og dens gamle kolonimakter.

I den grad Gaddafi-regimet oppfyller løftet om å dele ut våpen til hele folket, bør enhver patriotisk libyer først kjempe mot invasjonsstyrkene. Deretter kan våpnene vendes mot Gaddafi. Et oppsplittet Libya underlagt nykoloniale løpegutter for NATO-herrer, betyr alt annet enn frihet og demokrati. Skulle dette siste bli utfallet, er det en hån mot folkeopprøret og de mange ofrene for Gaddafis regime og imperialistenes terrorbombing.

  • Stopp bombekrigen mot Libya!
  • Støtt det libyske folkets kamp for demokrati og mot invasjonsstyrker!
  • Alle norske styrker ut! Hent soldatene hjem!

Les flere artikler på kpml.no
kiwibutikkKiwi-kjeden lover dobbel pris tilbake for råtne grønnsaker. Samtidig gir de ledersjiktet sitt tredobbel bonus. Hva om de butikkansatte krever dobling av ei råtten lønn?

Handelskapitalen fortsetter å høste svære profitter, tilsynelatende uanfektet av krisa. Grunnen til de saftige overskuddene i de store dagligvarekjedene finner en ikke minst i de elendige lønns- og arbeidsvilkåra for de som jobber i bransjen. Deltid florerer, åpningstider til langt på kveld blir knapt kompensert. NorgesGruppen skryter av at hundre av deres Joker-butikker holder søndagsåpent.

Hele markedet er kontrollert av fire monopoler. Men det utbredte franchise-systemet i dagligvarebransjen gjør fagorganisering vanskeligere fordi tariffavtale må inngås for hver enkelt butikk.

Femtiøringen fra det såkalte lavtlønnsoppgjøret i vår har ikke akkurat gjort vei i vellinga for de butikkansatte. LO-toppen er mest bekymra for at høye lederbonuser kan «skape problemer» for løftene de gir kapitalen om fortsatt «ansvarlige» tariffoppgjør i åra som kommer.

Hundrevis av Renault-arbeidere okkuperte fabrikken i Bursa 15. mai. Foto: Jacob Resneck/FSRN.Hundrevis av Renault-arbeidere okkuperte fabrikken i Bursa 15. mai. Foto: Jacob Resneck/FSRN.Gjennom en to uker lang «ulovlig» konflikt har 25 000 tyrkiske metallarbeidere satt de legalistiske fagforeningene til side og vist at de vil ha en kjempende fagbevegelse på klassekampens grunn.

Erfaringene de har høstet har gyldighet også utenfor Tyrkia.

Forholdene ligger utmerket til rette for å vinne kampen. Men det vil være livsfarlig å ta seieren på forskudd.

Alt tyder på at det går mot et samordna oppgjør med forbundsvise tilpasninger. Spørsmålet om avtalefesta pensjon (AFP) kommer til å stå helt sentralt. Forbund som tradisjonelt har gått inn for forbundsvise forhandlinger, vil nå ha et samordna oppgjør for å tvinge gjennom pensjonskravet.

streikeplakatStreiken i kommunesektoren dreier seg om kamp for likelønn og skikkelige minstelønninger. Hvis streiken skal gi seier, betyr det at rammene for oppgjøret må sprenges. 

Kampviljen hos de kommunetilsatte er stor. Dette er en streik som kan gi resultater hvis den føres konsekvent, og hvis ethvert forsøk fra regjeringa på å «løse» konflikten gjennom lønnsnemnd blir parert.

Svein Borgen (1937–2012) var en viktig bidragsyter til Revolusjon. Dette er en av hans stadig aktuelle anlaytiske artikler.

Den borgerlige sosialøkonomien oppsto på slutten av 1700-tallet, i ei tid da kapitalismen og borgerskapet var på kraftig frammarsj, og gjenspeiler den nye verdensanskuelsen og framtidsvisjonene som hørte til denne samfunnsformasjonen.

I 1776 utga skotten Adam Smith verket Wealth of Nations («Nasjonenes Rikdom») som er blitt kalt «industrikapitalismens bibel». Helten i Adam Smiths verk er «det økonomiske mennesket», et vesen som lever av å arbeide og bytte produkter med andre, og som alltid gjør det mest fordelaktige ut av sine muligheter. Ved å gi dette vesenet uhindret handlefrihet, ville det i kraft av «den naturlige orden» i samfunnet føre til det beste for alle og for samfunnet som helhet – ved hjelp av «Guds usynlige hand».

Oppdatering 11. april: Ei fattig kroneDette ble, som vi spådde, resultatet av meklingsdramatikken for Verkstedoverenskomsten og Teko mellom Fellesforbundet og Norsk Industri.
alt Riksmeklingsmannens forslag er enstemmig anbefalt elleve timer på «overtid». De lavtlønte får tilslengt en 50-øring som skal fordeles bedriftsvis. Det er absurd å hevde at kjøpekrafta er sikra gjennom et sånt generelt tillegg. Som forventet torde ikke NHO å kjøre løpet med sine provokasjoner om kutt i minstelønna og utvida normalarbeidsdag. Dermed kan forhandlerne i Fellesforbundet skilte med en seier …

Opprettholdelse av kjøpekrafta, ikke økning, og solidarisk «samling i bånn» som ledd i likelønnskamp, er LO-toppens strategi for oppgjøret 2010. NHO kvitterer ved å gi LO skryt for å ha valgt ei fornuftig linje …

Byggfagene er i mekling.
Illustrasjonsfoto: Jusben.
Norsk Industri gikk provokatorisk ut med krav om utvidelse av normalarbeidsdagen og ti prosent reduksjon av minstelønnsgarantien i Verkstedsoverenskomsten under frontfagsforhandlingene. Dette var reine demonstrasjonsmarkeringer, som Fellesforbundet kan hevde er slått tilbake. Dersom forhandlingsutvalget skulle ha godtatt dette, ville det ha vært en skandale og jevngodt med faglig høyforræderi.

Kampen om vikarbyrådirektivet spisser seg til. Ap-toppen er hardt pressa av en samla fagbevegelse, som krever at regjeringa bruker reservasjonsretten mot at direktivet blir norsk lov.

Privatisering, deltidsarbeid og vikarbruk rammer særlig kvinnene.Også koalisjonspartnerne SV og Sp anbefaler veto, det samme gjør en rekke av Arbeiderpartiets egne lokallag. Dermed har den sosialdemokratiske eliten havna i en skvis. De blir nødt til å alliere seg med åpent arbeiderfiendtlige partier som Høyre dersom de skal klare å tvinge direktivet igjennom før snøballen i eget parti ruller for langt.

Grunnplanet mobiliserer til kamp for Arbeidsmiljøloven og mot gjeninnføring av løsarbeidersystemet.

Arbeidsmiljøloven (AML) av 1977 var en viktig faglig og politisk landevinning. Den sikrer rettigheter og minstekrav på en lang rekke områder, blant annet når det gjelder stillingsvern, arbeidsmiljø og arbeidstid.

Forslaget til en ny lov til erstatning for arbeidsmiljøloven skrur tida hundre år tilbake.

ImageDen norske arbeidsmiljøloven har på mange måter vært unik for et kapitalistisk klassesamfunn. Nå skal bestemmelsene liberaliseres. For første gang på over hundre år kommer det et forslag som blant annet forverrer bestemmelser om arbeidstid, kollektive rettigheter og stillingsvern. Det kalles «modernisering» à la EU (som tidligere påpekt i Revolusjon nr 24).

Bakgrunn for utvalget

Det er ikke tvil om at det er arbeidskjøperne som er tjent med forslaget til endringer og liberalisering, men det mange ikke er klar over er at det var daværende LO-leder Yngve Hågensen som i 2001 fikk med seg LO-kongressen på at det var tid for en gjennomgang av dagens arbeidsmiljølov. Det var behov for en ny og «tidstilpasset» lov, het det. Bakgrunnen var prosjektet ’Kanal 99’, satt i verk av LO-ledelsen i forbindelse med at LO var hundre år. Mange fagorganiserte og tillitsvalgte var mot eller skeptiske til LOs initiativ. Det var grunn til å frykte at en gjennomgang av arbeidsmiljøloven ville ende i en forverring. Og en fikk som betalt, regjeringa Stoltenberg grep muligheten, med bred støtte av alskens borgelige krefter. Arbeidslivslovutvalget (ALLU) ble nedsatt med mandat å gjøre en «revisjon av arbeidsmiljøloven».

EU-effektivt næringsliv

Men lederen av utvalget, Ingeborg Moen Borgerud, uttrykte blant annet at: «Utvalget er oppnevnt for å harmonisere faglige rettigheter i forhold til de krav EU stiller til et effektivt næringsliv, med fleksible arbeidsvilkår». Dette rimer godt med utvalgets flertallsinnstilling om endring av formålsparagrafen i arbeidsmiljøloven: «En ny lov for arbeidslivet skal, etter flertallets syn, ikke bare ivareta arbeidstakernes behov, men også virksomhetenes og samfunnets behov for fleksibilitet og omstillingsdyktighet i et arbeids- og samfunnsliv som stadig endres». For arbeidsfolk er dette klare ord for penga. Her skal en først og fremst ta hensyn til profitt og fleksibilitet – og er det mulig å forene dette med å bruke noen ressurser på arbeidervern, så kan en alltids gjøre det.

Individuelle ordninger

Konkret vil utvalget erstatte kollektive ordninger med individuelle i stor stil. Dette gjelder blant annet ved arbeidstidsordninger og overtidsarbeid. Fram til nå skal dette drøftes med tillitsvalgte og skal det gjøres unntak fra reglene skal det være basert på kollektive avtaler mellom partene.

Ordningene med arbeidsmiljøutvalg skal endres ved at de blir fratatt beslutningsmyndighet, HMS-myndighet skal ligge hos arbeidskjøperen, men det skal opprettes fora for samarbeid og hvor  tillitsvalgte og verneombud skal få lov å delta.

Makt og innflytelse skal gjennomgående overføres fra kollektive ordninger og avtaler til arbeidskjøperen gjennom individuelle ordninger. Splitt og hersk, altså.

Lengre arbeidstid og midlertidige ansettelser

For første gang i historien, hvis forslaget blir vedtatt, vil en etter loven få en arbeidstidsforlengelse. Tilsvarende i forhold til beskyttelse av nattarbeid og søndagsarbeid. Regelverk rundt skift og turnusarbeid skal liberaliseres for å øke utbyttingen. Overtidsbegrensningene er allerede liberalisert og en ønsker nå å forsterke dette i loven.

Utvalget ønsker å «forenkle» loven slik det skal bli lettere å bruke midlertidige ansettelser. Dette vil for arbeidere bli et like stort angrep som sosial dumping er, da begge har samme hensikt. Økt bruk av midlertidige ansettelser vil særlig ramme typiske kvinnearbeidsplasser, ungdom, innvandrere og funksjonshemmede.

Nei til rasering av AML

Mens det blant feministene pågår en debatt om å nedlegge arbeiderkvinnenes kampdag 8. mars, legger et utvalg som for en gangs skyld har bestått av et flertall kvinner (av 20 medlemmer var 13 kvinner), og hvor lederen er kvinne, fram et forslag som vil ramme arbeiderkvinnene med lengre arbeidstid og økt utbytting. Var det noen som snakket om 6-timers dagen?

Får en samlet borgerlig front gjennom raseringa av arbeidsmiljøloven, står sykelønnsordningen og folketrygda og andre velferdsordninger for tur. LO-ledelsen har protestert, men skulle vi stole på LO som har vært med på å bestille nettopp dette?

En proteststorm fra klubber, fagforeninger og forbund må til for å få kastet ALLU-forslaget på søppeldynga. Samtidig må det kjempes gjennom bestemmelser som sikrer de opparbeidede rettighetene i overenskomster og tariffavtaler.

Fra Revolusjon nr 28, våren 2004

Å ha enerett på matvarer gir fantastiske profittmuligheter. Det er i ferd med å bli virkelighet!

Remabutikk. Foto: RInnen alle næringer har økende monopolisering foregått så lenge vi har hatt kapitalisme. At fri konkurranse fører til monopolisering er en av de grunnleggende iboende motsigelsene i kapitalismen. Et av områdene der dette er tydeligst og også svært viktig for samfunnet er matsektoren. Blant de største produsentene finner vi Orkla, Rieber & Søn, Nortura, Ringnes og Tine. Det finnes mange andre firma som foredler mat i Norge, men disse fem eier eller kontrollerer svært mange av dem.

fagkomm Mellomppgjøret er løst i fred og fordragelighet mellom LO og NHO. Denne gangen har man ikke en gang forstyrret påskeferien til Riksmeklingsmannen. Resultatet er som man kunne forvente: ei krone til de fagorganiserte og millioner til borgerklassen.

IntroduksjonDette er en lett bearbeidet artikkel fra 2001. Den var et innspill til diskusjonen i Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner om arbeiderklassen i dag. Innspillet tar blant annet opp spørsmålet om endringer i verdiskapningsprosessen og spørsmålet om hvordan tilsynelatende ikke-produktive sektorer likevel kan generere enorme profitter for kapitalen.

I det følgende vil vi rette oppmerksomheten mot noen særlige områder som ikke er framhevet i dokumentet Arbeiderklassen i dag. * Våre bemerkninger er ikke å anse som endelige konklusjoner, men som betraktninger vi mener trenger til ytterligere undersøkelse og diskusjon.

transportterminal_300pxTransportarbeidere og reinholdsarbeidere er i streik for garantibestemmelser og mot lønnsdumping. Det er en kamp for hele klassen og for hele fagbevegelsen.

Transportarbeiderforbundet har tatt en rekke godsterminaler ut i konflikt, og streiken trappes opp. Bedriftene det gjelder er blant andre DHL, Tollpost og Schenker. Det er overenskomsten for terminalarbeiderne kampen hovedsaklig dreier seg om. Arbeidskjøperne prøver seg allerede med aktivt streikebryteri og fagforeningsknusing gjennom å gi «kompensasjon› til uorganiserte som blir permitterte.

Nestleder i Oslo Bryggearbeideres Forening, Tommy Torgersen, talte for havnearbeiderne på Youngstorget 1. mai.

Torgersen konfronterte tausheten fra den sentrale LO-toppen: «LO har ved flere anledninger hevdet å støtte oss, men vi må se det. Et vedtak er ikke verdt papiret det er skrevet på lenger. Vi må se handling, vi må se støtte, vi må se LO. Nå!»

 

ArbeidsmiljølovenVi setter stor pris på at den nye regjering har reversert de verste endringene fra Høybråten, på formålsparagraf, arbeidstid, midlertidig ansettelse og oppsigelsesvern. Men dette må ikke hindre en rask gjennomføring av de avgjørende forbedringer i loven som er lovt:

Sosial dumping:

Innsynsrett for verneombud og tillitsvalgte i arbeidskontrakter, timelister og lønn­ingslister også for underentreprenører og ved innleie.

1. Innleie skal kun skje etter avtale med tillitsvalgte

2. Sterkere sanksjonsmuligheter for Arbeidstilsynet ved brudd på lov om allmenn­gjøring og overgangsregler, inklusive muligheten til å ta fra firma retten til å drive virksomhet.

3. Solidaransvar, at hovedbedriften er ansvarlig for brudd på reglene hos underentrepren­ører og innleiefirma.

4. Regionale verneombud også i servicesektoren

5. Likestilling skift-turnus.

Vi har et klart løfte om at alle forverringer i Arbeidsmiljøloven skal reverseres. Vi ber om at følgende endringer i ny lov blir reversert:

Politisk streik den 18. januar: Det ble en mektig mønstring onsdag ettermiddag da tusenvis av fagorganiserte krevde at regjeringa legger ned veto mot at vikarbyrådirektivet til EU blir innført i Norge.

Den politiske streiken ble rundet av i Oslo med et entydig krav om veto fra den faglige mønstringa foran Stortinget 18. januar.I Oslo ble den politiske streiken mot vikar-byrådirektivet rundet av foran Stortinget.I Oslo trosset fire tusen fagorganiserte snøkavet på Youngstorget, i byparken i Stavanger demonstrerte to tusen til tross for regn og møkkavær, i Trondheim stilte 1600 på torget. Og så videre landet rundt.

Det samla tallet på streikende var langt, langt større enn dette. Det er en historisk sterk faglig protest mot EU-tilpasninga og trusselen mot faglige rettigheter som følger av denne politikken.

Likevel har det vært påfallende medietaust i NRK, TV2 og de store borgeravisene. Man skulle tro de alle hadde fått referatforbud.