Libya: Enda et land for NATO å slå rot i

northafrica_libyaIntervju foretatt av John Robles den 27. august med Rick Rozoff, leder av nettstedet Stop NATO og korrespondent for Global Research ved www.globalresearch.ca

– Kan du kaste litt lys over situasjonen i Libya, særlig når det gjelder NATO?

Som du vet, jeg er i Chicago, ikke i Tripoli, så jeg observerer hendelsene på avstand. Likevel er det et gammelt romersk uttrykk som sier at spillet ses best av tilskueren. Så det jeg har å si er et forsøk på å sette utviklingen i Libya slik den er på bakken i både en regional og en internasjonal sammenheng.

Og innenfor denne rammen vet vi at Den afrikanske union (AU) har nektet å anerkjenne det såkalte Nasjonale overgangsrådet som etter alle solemerker er er en ganske broket, heterogen gruppering av anti-regjeringskrefter i Libya, hjulpet og tilskyndet av store NATO-makter som Frankrike, Storbritannia, USA og Italia og av Gulfmonarkier som Qatar og De forente arabiske emirater.

Det faktum at det afrikanske kontinentet, som Libya tilhører, kollektivt har nektet å anerkjenne det nye opprørsregimet er betydningsfullt, likeledes det faktum at det russiske utenriksdepartementet har uttrykt bekymringer og motstand mot planer som NATO kan ha om å sette inn bakkestyrker i Libya, angivelig under dekke av en fredsbevarende eller stabiliseringsstyrke, men også mer direkte uttalt bekymring over utsiktene til at NATOs militære anlegg blir stilt til rådighet for krefter som står i opposisjon til Gaddafi.

– Vil du karakterisere alt du har hørt og sett som en sann revolusjon av folket eller er det etter din mening et slags vestlig-støttet opprør ?

Det siste er allment anerkjent, selv av de som feirer en styrting av regjeringen i Libya som en triumf for «folkemakt», demokrati eller hva de nå velger å kalle det. Det som er ubestridelig er det faktum at uansett hva slags opprør koalisjonen representerer, ville den aldri ha lykkes i å samle støtte utenfor Libya, langt mindre å innta hovedstaden, hvis det ikke hadde vært for mer enn 21 000 luftoppdrag fra NATO siden 31 mars og nesten 8000 angrepstokt i samme periode. I tillegg kommer mer og mer informasjon sfra kilder i Europa, aviser i Storbritannia og andre steder, som viser at soldater for spesialoperasjoner, spesialstyrker fra flere store NATO-land, inkludert CIA som opptrer i gatene i Tripoli, er aktivt involvert i kamphandlinger på bakken.

– Er de på jakt etter Gaddafi eller gir de luftstøtte til opprørerne?

Utvilsomt begge deler. Hensikten med FNs resolusjon 1973 vedtatt i mars var å «bruke alle nødvendige midler for å beskytte libyske sivile». Denne har blitt utvidet og i realiteten krenket av Frankrike, Storbritannia, Italia, av USA, Canada og andre store NATO-land som fører det som bare kan karakteriseres som en krig mot den sittende regjeringen i Libya. Dette omfatter, ifølge NATOs egen statistikk, over 21 000 luftoppdrag over Libya siden 31. mars, hvorav nesten 8000 er angrepstokt. Og det er dokumentert også i Vestens nyhetskilder, vestlige aviser for eksempel, at så sent som i dag har Muammar Gaddafi sin hjemby blitt angrepet av NATO-krigsfly og for bare et par dager siden ble det store regjeringskvartalet i Tripoli angrepet av så mange som 64 raketter.

Disse angrepene er koordinert med de militære aktivitetene til opprørsgrupperinger, slik at NATO i utgangspunktet bomber dem inn i områder, inkludert hovedstaden og andre byer i Libya. Samordningen av NATOs luftbombing og marineblokaden av Libya med opprørsstyrker er opplagt en handling på vegne av en av de krigførende styrkene mot den andre: regjeringen i Libya. I så måte er det en perfekt parallell til det som skjedde i Jugoslavia i 1999, hvor NATO bombet landet nådeløst i 78 dager i tett koordinasjon og samband med den såkalte Kosovo Liberation Army (KLA/UCK).

– Du nevnte at noen mennesker fra Global Research.ca er i Libya, i Tripoli, og at de er fanget på et hotell der.

Egentlig holder det internasjonale pressekorpset til der. Men det er særlig bekymring knyttet til den canadisk-baserte journalisten Mahdi Darius Nazemroaya fra Global Research og den franske journalisten Thierry Meyssan fra Voltaire Network, som har reist spørsmål om deres velbefinnende. Det er vel kjent at disse ikke er papegøyer for den offisielle vestlige linja, og jeg er sikker på at informasjon om dette har blitt overlevert til opprørerne i Tripoli av etablerte vestlige journalister inne på hotellet. Det er grunn til bekymring over at livet til de to journalistene jeg har nevnt kan være i fare.

– Hva ser du som NATOs rolle i Libya etter at Gaddafi er borte?

Tiden vil vise. Men hvis vi forutsetter den jugoslaviske og afghanske presedens som et sannsynlig scenario, har vi mye å gå på. Vi har det faktum at den tyrkiske utenriksministeren i går kunngjorde at NATOs rolle vil fortsette i Libya etter insettelsen av opprørsregjeringen, det såkalte Nasjonale overgangsrådet.

"Vi ser nesten identiske paralleller til det som skjedde i Jugoslavia i 1999 og hva som har skjedd i Afghanistan det siste tiåret"

Lignende signaler har strømmet på fra høye herrer og NATO-land som tyder på at rolla til NATO langt ifra er slutt, i en viss forstand kan dette bare være begynnelsen. Og vi ser nesten identiske paralleller til det som skjedde i Jugoslavia i 1999 og hva som har skjedd i Afghanistan det siste tiåret, der NATO bomber seg inn i et land og setter opp militær baser som de ikke gir slipp på. USA opprettholder fortsatt Camp Bondsteel i den omstridte serbiske provinsen Kosovo. Dette er en stor, ekspansiv base, av enkelte blir den omtalt som det største oversjøiske militære anlegget bygget av amerikanerne siden krigen i Vietnam. Og den består mer enn 12 år etter avslutningen av 78-dager lange bombekampanjen mot Jugoslavia.

Tilsvarende har USA oppgradert flybaser i Afghanistan, inkludert de som grenser til sentral-asiatiske nasjoner og den iranske grensen, og det er ingen tegn på at de noensinne kommer til å forlate dem, slik de heller ikke kommer til å forlate militærbaser i Irak og andre steder. Det er mye lettere for et land å hente inn eller bli påtvunget NATO enn det er å få dem ut.

Norsk oversettelse ved Revolusjon.

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode