Denne artikkelen fra det chilenske ML-partiet PC(AP) hjelper kommunister og revolusjonære til bedre å forstå og forklare lidelsene på Haïti.
Dermed ser det ut til at Georgias president Mikhail Saakasjvili følger eksemplet til Estlands regjering, som sørget for å utøve statlig vandalisme mot minnebautaen kjent som Bronsesoldaten. Den grusiske avisa Resonansi melder at planen er at monumentet skal være fjernet på fødselsdagen til Saakasjvili den 21. desember – som også er georgieren Josef V. Stalins fødselsdag. [Kilde: pravda.ru]
Oppdatering: Minnesmerket ble sprengt i lufta lørdag 18. desember [dagbladet.no]. Ei mor og hennes datter ble drept av steinfragmenter fra sprengninga. De USA-sponsede myndighetene i Tblisi tar øyensynlig alle midler i bruk for å slette sitt eget folks historie.
Oljefondet investerer milliarder av kroner i selskaper som deltar i plyndringen av det okkuperte Vest-Sahara. En gjennomgang som Norwatch har foretatt viser at Oljefondselskaper står bak to tredeler av alle fosfatinnkjøp fra det okkuperte landet.
Den 4. mars besluttet Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) å utstede arrestordre på Sudans president Omar Hassan al-Bashir på grunnlag av anklager om forbrytelser mot menneskeheten og andre krigsforbrytelser. Bashir blir dermed det første sittende statsoverhodet som risikerer å stå i tiltaleboksen i Haag.
Basert på boka til Naomi Klein har den kjente meksikanske filmregissøren Alfonso Cuarón og hans sønn Jonás skapt kortfilmen «Sjokkdoktrinen: katastrofekapitalismens oppkomst». Den seks minutter lange filmen viser hvordan kapitalistiske regjeringer tyr til brutal undertrykking og strammer til lovverket i nasjonale og internasjonale krisetider.
Den kinesiske folkerepublikken har meldt seg på i våpenkappløpet i rommet, der USA og Russland hittil har vært enerådende. Bush-administrasjonen gjorde det i fjor klart at den anser verdensrommet for å være en del av USAs «nasjonale sikkerhetsinteresser» på linje med verdenshavene og landjorda. USA har også gjort det klart at det «om nødvendig» vil hindre rivaliserende stater i å gjøre bruk av teknologiske kapasiteter i verdensrommet som utgjør «en trussel mot USAs nasjonale interesser».
Den rød-grønne regjeringa befinner seg ikke i Oslo, men i Caracas.
Venezuela vil nasjonalisere oljeindustrien, mens den norske regjeringa lar Statoil og Hydro fortsette privatiseringskursen.
Under edsavleggelse for den nye regjeringa sa Venezuelas president Hugo Chavez at «vi skal nasjonalisere alt som er blitt privatisert». Det gjelder i særdeleshet for oljeindustrien i Orinoco nordøst i landet. Her er blant andre Statoil involvert, sammen med multinasjonale selskaper som Chevron, Exxon-Mobil og Conoco Phillips.
Den iranske sentralbanken har fått ordre om å selge sine dollarreserver og å bruke euro til utenlandske transaksjoner, melder Al Jazeera. Denne endringa vil også skje i forhold til iranske dollarbeholdninger i utlandet.
Den iranske beslutninga er et nyrespark til USA, og kan få dollarens fall til å aksellerere ytterligere.
– Oljeinntekter vil nå bli priset i euro og skal betales i euro for å gjøre slutt på vår avhengighet av amerikanske dollar, sa talsmann Hossein Elham på vegne av regjeringa i Teheran.
Iran har valgt et tidspunkt der USA øker på den ene sida øker trusselnivået mot landet, med henvisning til det iranske atomprogrammet, mens USA på den andre sida strekker ut ei hand til regimet i Teheran for å få hjelp til å redde skinnet sitt i det okkuperte Irak. Tidligere i år åpnet Teheran sin egen oljebørs.
FN innfører sanksjoner mot Iran
Bare noen dager etter den iranske beslutninga, vedtok FNs sikkerhetsråd, etter press fra USA, å innføre sanksjoner mot Iran fordi landet nekter å avslutte sitt anrikingsprogram for uran. Verken Russland eller Kina motsatte seg vedtaket. Alle FNs medlemsland blir nå bedt om å hindre at Iran får utstyr og teknologi som kan brukes i landets atomprogram eller i utviklingen av langdistanseraketter.
Iran reagerer
Iran svarte umiddelbart med å kalle vedtaket ulovlig, og mener at FN opptrer utenfor det som er organisasjonens ansvarsområde. Iran har blant annet påpekt den fullstendige dobbeltmoralen i forhold til Iran, som har undertegnet ikke-spredningsavtalen, mens land som Israel, Pakistan og India uforstyrret får lov til å utvikle sine atomprogram. Ingen av disse landa har undertegnet ikke-spredningsavtalen, og alle har utviklet egne atomvåpen.
Irans tidligere president Mohammed Khatami forklarte amerikanerne at Iran og USA har sammenfallende strategiske interesser i Irak og Afghanistan.
Eks-presidenten og ayatollahen er på «privat» besøk i USA, som leder for det «Internasjonale senter for dialog mellom sivilisasjoner», basert i Teheran og Geneve. Besøket kom i stand til tross for høylytte protester fra enkelte republikanere mot å gi visum til en ledende skikkelse fra Iran.
I et intervju med avisa USA Today , sa Khatami at de amerikanske okkupasjonsstyrkene må bli i Irak inntil den skjøre regjeringa får sterkere kontroll. – Vi kan ikke overlate denne nyfødte regjeringa til terroristenes og opprørernes nåde, sa han
Khatami understreket videre at Iran ikke er noen fiende av USA og at de to landa fortsatt har sammenfallende strategiske interesser i Irak og i Afghanistan, med underforstått henvisning til at denne situasjonen ikke er endret til tross for den tøffere språkbruken til nåværende president Mahmoud Ahmadinejad.Khatami oppfordret til mer dempet språkbruk mellom de to statene i det betente spørsmålet om det iranske atomprogrammet, og påsto i en forsonende tone at Iran ikke hadde forsynt sjiaene i Irak med våpen i hans presidenttid (1997-2005), og at han neppe trodde at dagens ledelse i Teheran gjorde det heller.
Uttalelsene kommer parallelt med at den irakiske kollaboratørregjeringa, dominert av iransk-støtta partier, har vedtatt å forlenge unntakstilstanden i landet med ytterligere 30 dager, og samtidig med at «parlamentet» i Bagdad skal til å diskutere om landets autonome regioner skal få slå seg sammen til større ’delstater’ (slik den påtvungne nye forfatninga åpner for), noe som kan åpne for full oppsplitting av Irak.
I det sjiadominerte Basra i det sørlige Irak, der motstanden mot Saddam Husseins regime var særlig sterkt, er befolkninga så lut lei okkupasjon og mangel på strøm og ferskvann, at hundrevis av sjiamuslimer i slutten av august gikk ut i gatene i protest mot marionetteregimet til den amerikanske 'skosålen' Al-Maliki. Her ble det også ropt slagord til støtte for president Saddam (som står som «tiltalt» i okkupantenes rettsfarse i Den grønne sonen i Bagdad).
Den indiske delstatsregjeringa i Kerala har nedlagt totalforbud mot lokale bryggeriers lisensproduksjon og salg av Coca-Cola og PepsiCola. Kerala er den første staten som nedlegger totalforbud. Andre delstater har tidligere bannlyst salget av coladrikkene ved sjukehus, skoler og høyskoler etter at vitenskapelige undersøkelser viste at de var forurenset av giftstoffer.
Senteret for vitenskap og miljø i New Dehli fant rester av giftstoffer i prøver av Pepsi og Coke som var 24 ganger høyere enn faregrensene fastsatt av den indiske sentralregjeringa.
Indiske bønder og andre har i årevis sloss mot de amerikanske brusgigantene og deres beslaglegging av vannressurser. I Colombia har Coca Cola fått betegnelsen Killer Coke for selskapets fagforeningsknusing og medvirkning til at faglige aktivister "forsvinner".
Side 3 av 5