16 juli 2024

Abonnér for kr 150,–

Vipps til 114366 eller bruk betalingskort

Norge har donert MLRS-systemer av denne typen. Foto: Military Material, pixabay.Norge har donert MLRS-systemer av denne typen til Ukraina, via Storbritannia. Foto: Military Material, pixabay.

Norge har sendt store mengder militært utstyr til krigen i Ukraina. Stopp NATO frykter at dette også gjelder utstyr som kan brukes til utskyting av klasevåpen.

I Norge har det tidligere vært nokså stor enighet om å ikke eksportere våpen til land i krig – også fordi en ikke vet hvor våpnene kan havne eller kontroll av bruken av dem.

Rødt er blant partiene som har hatt dette standpunktet. Rødts arbeidsprogram slår fast at partiet er for å stanse «all våpeneksport til land i krig, medregnet utenlandsk innblanding i borgerkriger» (Arbeidsprogrammet 2021-2025).

KRONIKK

Tre vogner med flerrørs rakettartilleri (MLRS) er sendt fra Norge til Storbritannia, angivelig for å erstatte tre tilsvarende batterier britene har viderebefordret til Ukraina. Det norske MLRS-artilleriet er konstruert for forbudte klasevåpen og har derfor stått ubrukt på lager siden 2005.

Stopp NATO frykter dette kan være en omgåelse av Norges forpliktelser etter internasjonale konvensjoner som forbyr klasevåpen og personellminer.

Dublin-konvensjonen om klasevåpen ble vedtatt 30. mai 2008 og trådte i kraft for statene som signerte den i Oslo 1. august 2010. Norge var pådriver. Siden har Storbritannia tilslutta seg konvensjonen. Det har ikke USA, Russland, Ukraina eller Tyrkia gjort.

Konvensjonen innebærer et forbud mot produksjon, lagring, anskaffelse, eksport og bruk av klaseammunisjon for de statene som slutter seg til den. Offisielt destruerte Norge sin siste beholdning av klaseammunisjon 16. juli 2010.

Som en konsekvens av norsk tilslutning til konvensjonen har utskytningsvogner av typen M270 med MLRS flerrørs missilartilleri stått på lagre i Bjerkvik siden 2005. Denne norske utgaven er konstruert for å skyte klasemissiler der hvert stridshode kan ha mellom 400 og 644 M77 sprengladninger. Disse fungerer i virkeligheten som luftbårne antipersonellminer. Norge har inkorporert konvensjonen mot bruk av antipersonellminer i norsk lov. Loven har vært i kraft siden 1998.

Sommeren 2022 ble det kjent at Norge donerer tre langtrekkende rakettartillerienheter M270 til Storbritannia for å etterfylle britiske våpenbeholdninger. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram sa da følgende: «Våre skyts krever omfattende oppgradering, derfor har vi blitt enige med britene om at de mottar norske skyts slik at de kan sende noen av sine til Ukraina. Dette er et eksempel på godt samarbeid mellom allierte.»

Noen uker i forveien kom meldingen om at Storbritannia har sendt tre slike våpenenheter. Ifølge en video fra US Defense News er det imidlertid nå snakk om seks enheter som er ankommet Ukraina fra Storbritannia, tre av disse med den norske regjeringens godkjennelse. Dette tilsier at forsvarsminister Gram bare har fortalt halve sannheten. Alt tyder på at de norske vognene er videresendt med eller uten oppgradering.

Forsvarsministeren har bare fortalt halve sannheten

Det er uvisst – og sannsynligvis klassifisert – hvorvidt det ukrainske militæret benytter klaseammunisjon i det britiske og norske rakettartilleriet som er ankommet. Oppgraderte M270 kan også avfyre GPS-styrte og andre missiler som ikke inneholder hundrevis av fragmenterte sprengladninger. Men det er nettopp klaseammunisjon de norske mobile utskytningssystemene opprinnelig er konstruert for.

Rakettartilleriet sprer en vifte av mindre sprengladninger i luften rett over målet. Siden klasevåpen er særdeles effektive mot «myke mål», forårsaker de enorme skade på mennesker og alt levende omkring målobjektet. Dette gjelder også lenge etter selve angrepet, ettersom fem prosent av de små eksplosivene ikke detonerer. Disse blindgjengerne blir liggende igjen på bakken som dødsfeller for sivile.

Norge bruker millioner hvert år på rydding av slike våpen og reparasjon av ødeleggelser de har forårsaket.

USA, Russland og Ukraina har ikke signert konvensjonen mot klasevåpen. Det har heller ikke NATO-landet Tyrkia, som sitter med svære lagre av klaseammunisjon, både amerikansk- og egenprodusert. Samtidig har Tyrkia kunngjort at deres egne militære styrker ikke vil gjøre bruk av slike våpen, senest i et brev til presidenten for den Genève-baserte Konvensjonen om klasevåpen i oktober 2021. Der påstod også Tyrkia at landet heller ikke ville overføre slike våpen. Tross forsøk på hemmelighold er det nå klart at Tyrkia siden senhøsten 2022 har brutt dette løftet. De kvitter seg med noen av lagrene samtidig som de bistår Ukraina, ifølge Foreign Policy.

USA har egne eksportrestriksjoner mot denne type våpen. Da USA i første omgang sa nei til å forsyne Ukraina med klasevåpen, var Tyrkia et alternativ med langt kortere forsyningslinje.

Straks etter den russiske invasjonen av Ukraina, 2. mars 2022, ga Storbritannia i egenskap av leder av presidentskapet for konvensjonsstatene, uttrykk for bekymring for rapporter om at Russland kan ha brukt klaseammunisjon i Ukraina. I uttalelsen blir Russland med rette fordømt og forpliktelsen til «aldri og ikke under noen omstendigheter» ta slike våpen i bruk, understrekes.

Norske myndigheter vil kanskje hevde at missilsystemene nå er i hendene på en pålitelig alliert som har undertegnet konvensjonen. Det gir ingen troverdig garanti.

Storbritannia har betydelige lagre av klasevåpenammunisjon av både luftbåren og bakkeutskutt type, inkludert ammo til britiskeide MLRS-vogner av samme type som Norge har donert. Det er også kjent at Ukraina har anmodet Vesten om flere klasebomber. USA, som ikke har undertegnet konvensjonen mot klasevåpen, teller på knappene. En spaltist i avisenWashington Post medgir 2. mars 2023 at det er «kontroversielt» med slike våpen, men han mener at moralske amerikanske anfektelser må legges til side.

Spørsmålet er om også Norge og Storbritannia har lagt moralske anfektelser til side, men uten å bryte internasjonale konvensjoner direkte. Trolig er det en enkel sak å armere norske eller identiske britiske batterier med klaseammunisjon når de først er ankommet Ukraina. Gjennom separate, hemmelige leveranser av klaseammunisjon egnet for M270 kan britene redusere sine beholdninger av slik ammunisjon, slik landet er forpliktet til etter klasevåpenkonvensjonen.

Om det har skjedd, får vi nok ikke vite. Storbritannia har en svært omfattende sikkerhetslovgivning, noe som gjør at britiske myndigheter kan hemmeligstemple det meste under henvisning til «Defence of the Realm».

Organisasjonen Stopp NATO frykter at det norske rakettartilleriet i Ukraina kan bli ladd med klaseammunisjon fra NATO-land som Tyrkia eller Storbritannia. Det vil være et brudd på konvensjoner Norge er forpliktet av og vil bidra til enda mer død og lidelse i Ukraina. Norge kan ikke overføre slike våpen og deretter fraskrive seg ansvaret for hva de eventuelt brukes til.

Kristine Mollø-Christensen
Nestleder i Stopp NATO

Teksten er først publisert på nettsidene til Stopp NATO

Gjeldskrise i det kapitalistiske Kina
Storbyen Guangzhou. Illustrasjonsfoto: Huramaul fra Pixabay Et av verdens største...
Les videre
Strømopprøret: Et rop om planøkonomi
Industriaksjonen, Nei til EU, Motvind Norge og andre krefter står sentralt i folkeopprøret mot...
Les videre
Kontinuerlig monopolisering i bank og finans
I norsk målestokk er Den norske Bank (DnB) en finanskjempe. Bankens oppkjøp av en brysom utfordrer...
Les videre
Fiktiv pengekapital og kryptovaluta
For mange framstår kryptofenomenet som mystisk og nesten uvirkelig. Vi tar en nærmere titt bakom...
Les videre
Finanskapitalen setter den globale politiske...
Lenins definisjon av imperialisme blir bekreftet til overmål når man observerer størrelsen og...
Les videre