De fagorganiserte og vanlige folk over hele Europa vil ikke ha et «forbedret» tjenestedirektiv. De vil ha det vekk!
Hovedprotesten mot tjenestedirektivet samlet titusener den 14. februar, både i Strasbourg og andre byer. Minst et femtitall norske fagorganiserte deltok i markeringa.
Etter en del høylytte protester fra ultraliberalistene mot «kompromissforslaget» lansert av sosialdemokratene, ga EU-parlamentet med 394 mot 215 stemmer sin tilslutning til tjenestedirektivet. Riktignok i utvanna utgave, som følge av den enorme folkelige motstanden i Europa. Euro-LO (ETUC) støtta som ventet kompromisset, og omtalte avstemningen som en «virkelig seier for europeiske arbeidere». Det til tross for at hovedkravet til Europas fagorganiserte arbeidere har vært å fjerne direktivet, ikke å «forbedre» det.
Kosmetikk og fortolkning
Noen tjenester er unntatt fra direktivet ? men ikke vannforsyning og renovasjon, som var blant sosialdemokratenes opprinnelige kompromisskrav. Begrepet «opprinnelseslandsprinsippet» er tatt ut av teksten, men det betyr ikke automatisk at «vertslandsprinsippet» har forrang. I stedet snakker man om «frihet til å yte tjenester». Prinsippet er i bunn og grunn det samme som i det opprinnelige Bolkestein-direktivforslaget, bare at formuleringene er langt mer ulne. Dette bekymrer liberalistene og arbeidskjøpernes europeiske overkommando, UNICE, men de kan trøste seg med at fortolkningene av direktivet vil bli overlatt til EU-domstolen. Og alle veit at den har den europeiske kapitalens interesser og de fire friheter som juridisk fundament.
Ettersom EU-domstolens avgjørelser vil få direkte effekt på EØS-Norge, burde det være innlysende at regjeringa nekter å la norsk arbeidsliv og tjenestesektor bli underlagt fortolkninger i en fremmed rettsinstans. Men det er nettopp dette som kommer til å skje, om ikke opposisjonen i fagbevegelsen spesielt, setter hardt mot hardt. Både arbeidsminister Hanssen, næringsminister Enoksen og deler av LO-systemets utredere signaliserte allerede i forkant av parlamentets behandling, at det nye direktivet «ikke er så farlig» og «til å leve med». Den etter eget utsagn EU-kritiske svenske sosialdemokraten Anna Hedh påsto, ifølge LO-Aktuelt, at hun nå med «god samvittighet (kunne) argumentere for hvorfor det nye tjenestedirektivet er bra». Vi får snart høre det samme fra Fellesforbundets ledelse og andre sosialdemokratiske anførere.
Kampen fortsetter
Kampen mot tjenestedirektivet er på ingen måte over, verken i Europa ellers eller i Norge. Forslaget skal nå tilbake til EU-kommisjonen og gjennomgå ytterligere høringsrunder, før det kommer opp til endelig behandling i Ministerrådet.
I mellomtida er det all mulig grunn til å opprettholde presset på den norske regjeringa for å avvise direktivet. Høstens vetokrav fra Kristin Halvorsen og Åslaug Haga er like lite verd som regjeringas løfter om å redde arbeidsplassene på Union eller i Høyanger. SV og Senterpartiet vil med stor sannsynlighet igjen legge seg flate for Stoltenberg, nå med et «moderert» tjenestedirektiv som alibi. Det bør de ikke få slippe unna med.
Kravet om at Bolkestein-direktivet skal vekk, står fast. Blir det til slutt vedtatt av EU-toppene, krever vi at regjeringa bruker reservasjonsretten. I EFTA-EØS er Norge en stormakt, og kan bruke kjøttvekta si til å få med seg Island og Liechtenstein til å si nei. Men det vil aldri skje uten massivt press fra grunnplanet og tillitsmannssjiktet i fagbevegelsen.
