Fett er navnet på feministenes nye prestisjeorgan. Det burde kanskje heller hett Glidemiddel.
Etter to påfølgende nummer med porno-oppslag, har noen medlemmer i
kvinnegruppa Ottar fått nok og sagt opp abonnementet sitt i
protest. Den ene av dem er kvinnepolitisk ansvarlig i RV. Grunnen er at
de mener at et
bilde av utendørs homosex og en novelle der dyresex inngår som en
vesentlig ingrediens, er pornografiske. For enhver som har sett
innholdet, er den konklusjonen også den eneste mulige. Det tjener
Ottarmedlemmene til ære at de sier fra når keiser(inn)en bokstavelig
talt står uten klær.
Men dette har ført til bruduljer i og rundt RV og Rød Ungdom.
Sistnevnte har endog skrevet innlegg der de ber RV klargjøre sitt
syn på om Fett er et pornografisk blad. Også Fettredaksjonen, som i det
vesentlige består av
jenter med bakgrunn fra RU og RV, finner kritikken hel uforståelig. De
har bare omsorg for den kunstneriske frihet, og toer sine
hender over
hva forfattere og fotografer måtte mene med stoffet de leverer…
Homobildet var visstnok et innspill til forsvar for de som mener
det er en menneskerett for mannlige homoseksuelle å kopulere
rundt offentlige friområder som Sognsvann. Mens dyreporno, «selv om vi
ikke liker det», er OK så lenge det «ikke fungerer undertrykkende».
Da mykpornomagasinet Cupido i sin tid ble lansert, kunne SV-erne endelig begynne å lese porno uten å gjemme bladet under dyna.
Nå er det visst raddisfeministene som har funnet sin «nisje» i
pornomarkedet, nemlig ved å være «anti-porno». Det er så genialt at Leif (porno-)Hagen aldri kom på tanken.
Forstavelser av typen homse-, lesbe- eller feminist- er
alt som skal til av glidemiddel, så åpner nye markeder seg.